Livet er for kort for dårlige bøker!

Når man diskuterer om hvorvidt man leser ut alle bøker man starter på svarer jeg alltid nei. Jeg har for lengst funnet ut at det er for mange bøker jeg ønsker å lese for at jeg skal fortsette på bøker jeg raskt innser ikke er «min kopp te», som man sier i England.

Nylig har jeg blant annet gitt opp følgende bøker:

The Innocent av Ian McEwan

Dette var en skuffelse. Jeg klarte bare å karre meg gjennom en knapp fjerdedel av boka før jeg la den vekk for godt. Tidligere har jeg lest bøker av samme forfatter jeg likte godt, men denne grep meg ikke overhodet. Veldig trist, for den hadde virkelig godt språk. Dessverre hjelper det ikke at den er velskrevet, så lenge den ikke har et innhold jeg liker. Denne kjedet meg.

Mandag er månens dag av Reidun Nordtvet.

Man kan komme over bøker på mange forskjellige måter, men denne boka pirret i utgangspunktet min nysgjerrighet på en litt uvanlig måte. Det var nemlig en litt oppbragt bruker som leverte den og uttrykte sin sterke misnøye mot den, så sterk at jeg følte jeg bare måtte lese boka, om ikke annet så for å gjøre opp min egen mening om den.

Nå var det igrunnen andre ting enn lånerens som gjorde at jeg mislikte boka, blant annet syntes jeg den var litt rotete, og ikke minst, overhodet ikke troverdig. Beskrivelsene av Oslo er underlige, og hovedpersonen oppfører seg på en så underlig måte at jeg har vanskeligheter med å tro på det. Nei, denne boka ble levert tilbake uten at jeg hadde lest den ut…

Queste av Angie Sage

Nok ei bok som ble returnert uten å ha lest den ferdig. Jeg tror det som virkelig gjorde det for denne boka var en ørliten glipp, som andre kanskje vil kalle filleting, men som for meg var så irriterende at jeg ikke klarte å slutte å tenke på det…

Now, Merrin lit all the candles he could find (…) and he placed them all around the huge, circular chamber of the Observatory. (s. 24-25)

One by one, the candles in the Observatory burned down but Merrin slept on until the dying splutters of the last candle jolted him awake. He woke in panic. (…) Panic subsiding, he took out his tinderbox and began lighting new candles. (s. 26)

Her har han altså først funnet fram alle lysene han kunne finne og tent dem, for å sovne fra dem mens de brente ned. Like etterpå tenner han nye lys? Det henger jo ikke på greip, de var jo alle brent ut!

Veldig synd at det skulle gå sånn, for jeg hadde gledet meg til denne: Bok nummer fire i sagaen om Septimus Heap var en skuffelse etter å ha kost meg med de tre første.

Med andre ord…

Jeg leser ikke ut bøker bare for å lese dem. Livet er kort, så hvorfor lese bøker hvis de ikke fenger?