Kjenner du naboen din?

Ei av bøkene jeg har lest i forbindelse med Bokbloggerprisen 2016, er Du er så lys av Tore Renberg. Dette var vel igrunnen ei bok jeg hadde lyst til å lese uansett, så det passet meg bra at boka endte opp på kortlista for årets pris, og jeg var så heldig at det ikke var venteliste på boka da jeg skulle låne den fra biblioteket.


Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2017

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2017


I romanen Du er så lys møter vi Jørgen. Han er gift med Vibeke, har to barn, og elsker kona si. De bor i ei lita bygd, og selv om vi egentlig aldri får vite hvor dette er, vil jeg tippe at det foregår på Jæren. Litt fordi jeg kjenner igjen jærske trekk fra bygda, men også på grunn av bruk av jærske etternavn. Når dette er sagt, har egentlig ikke dette så mye å si, annet enn at vi befinner oss i ei lita bygd hvor «alle kjenner alle». Vi kjenner igjen dette med at man mener at man kjenner naboen sin godt, slik de gjør i mange norske småbygder.

Historien starter med at en ny familie flytter inn i Jørgen og Vibekes nabohus. Dette er en liten familie på tre, og faren, Steinar, er en karismatisk fyr som alle liker. Da Jørgen skal på sin årlige fortballtur til London, har kompisen blitt sjuk, og Steinar inviterer mer eller mindre seg selv med på turen i kompisens sted. Det er på denne turen at Jørgen skjønner at nok alt ikke er helt som det skal være med Steinar. Etter hvert får også Vibeke mistanke om noe er galt… Hvem er egentlig Steinar, og hva er det han skjuler?

Renberg skriver godt om det å ikke se det som skjer rett foran nesa vår. Om å anta og tro at man kjenner naboen, men absolutt ikke har greie på hva som egentlig skjer under overflaten. Boka er spennende, og for meg ble den en «page turner». Språket har et godt driv, og for min del opplevde jeg det også som nært. Det var med på å gjøre boka troverdig, for det mener jeg den absolutt er. Den beskriver hendelser som nok utspiller seg i hjem i ulike bygder i Norge, uten av naboen vet hva som skjuler seg innen hjemmets fire vegger. Og noen ganger tor man kanskje at man aner hva som skjer, selv om man ikke har den ringeste anelse.

Jeg kommer definitivt til å anbefale andre å lese Du er så lys.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *