Jeg oppdaget Myrkongens datter, eller The Marsh King’s Daughter (jeg har tross alt lest boka på engelsk), av Karen Dionne da den ble presentert av en kollega på en bokkafé. Nysgjerrigheten min ble såpass pirret at jeg endte opp med å låne den på biblioteket for litt siden, og jeg ble ikke skuffet!
Bokas hovedperson er Helena, og når vi møter henne er det ingen som kjenner til hennes fortid, ikke engang mannen hennes. Både fortiden og sin virkelig identitet har hun holdt skjult i mange år. Det er når den beryktede Jacob Holbrook, også kjent som «The Marsh King» (Myrkongen), dreper to fengelsvoktere og rømmer fra et høyrisikofengsel hun forstår at ikke bare står hennes eget liv i fare, men også døtrenes. Mannen er ingen ringere enn hennes far, og brått blir hun innhentet av fortiden.
Myrkongen kidnappet Helenas mor da hun bare var ei ungjente, og to år inne i fangenskapet blir Helena født. Hun vokser opp i en isolert verden, og møter ingen andre mennesker før hun har rukket å bli 12 år. Faren er en ekspert i sporfinning og vet alt om å overleve i ødemarken. Denne kunnskapen viderefører han til datteren, og han oppdrar henne til å drepe. Ingen er klar over at Myrkongen er bedre enn noen annen til å jakte og overleve i villmarka. Det finnes kun ett unntak, og det er Helena.
Helena bestemmer seg for å jakte på sin far. Hun vet at hvis noen kan få Myrkongen bak lås og slå igjen, så er det henne. Med dette starter en jakt på liv og død: Hvem vil triumfere? Mannen hun elsket som barn, eller henne selv?
Fortellingen skifter mellom fortid og nåtid, og vi blir på denne måten godt kjent med Helena og hennes oppvekst. På denne måten blir boka ikke bare en unik krim- eller spenningsbok, men også en anderledes oppvekstroman.
Jeg oppfattet boka som troverdig, og jeg likte den uvanlige vinklingen på historien. Den var virkelig spennende fra start til slutt.
