En av podcastene jeg følger er The Guardian Books Podcast. Det var på en epidode av denne jeg hørte et intervju med Salman Rushdie, hvor han snakket om den nye romanen han hadde skrevet, Quichotte. Og selv om boka var på kortlista til Booker-prisen, så var det først og fremst dette intervjuet som pirret nysgjerrigheten min nok til å låne boka på biblioteket. Det var på en togtur fra Oslo til Sandnes i Oktober 2019 jeg leste boka, så dette innlegge kommer kanskje sent, men forhåpentligvis godt.
Boka er, ikke overraskende, inspirert av klassikeren Don Quixote av Miguel de Cervantes, og kom ut i august 2019. Sam DuChamp er en middelmådig spionthrillerforfatter, og inspirert av Miguel Cervantes’ klassiker Don Quixote, skaper han romankarakteren Quichotte, en aldrende og lett forvirret selger. Quichotte er besatt av TV, og setter ut på en reise gjennom USA etter å ha falt hodestups for TV-stjerna Salma R. Salma R er en vakker vert for et populært talkshow, og Quichottes mål med dette eventyret er å vinne stjernas hånd. Sammen med sin imaginære sønn, Sancho, reiser han gjennom et land på randen av moralsk og åndelig kollaps.
Parallelt som historien om Quichotte fortelles, opplever vi en forfatter i midtlivskrise. Sam DuChamp har sine egne utfordringer. Han sliter med forholdet til sønnen og advokatsøsteren, som begge føles som fremmede.
Dette var faktisk min først Salman Rushdie-leseropplevelse, men jeg ble definitivt ikke skuffet. I likhet med at Don Quixote var satire av sin samtid, er Quichotte satire av vår. Dette er en fortelling som med humor peker på den voksende rasismen, populismen, og det stadig økende misbruket av opioider (mer enn 130 mennesker dør av overdose fra opioider hver dag i USA).
Jeg regelrett storkoste meg med denne boka. Rushdies bruk av popkulturelle referanser, humoren, og det flotte språket løfter virkelig historien. At den til tider var surrealistisk syntes jeg var et plass. Nå vant den riktignok ikke Booker-prisen, men jeg synes den definitivt var vedig sin plass på kortlista.
Har du lest denne boka? Likte du den?
Jeg plukket opp boka på biblioteket, med gode minner spesielt fra Midnattsbarn som vel fortsatt er Rushdie’s største bragd.
Boka er skrevet i et helt fantastisk språk og flyt som tar helt pusten fra deg. Satiren over vår tid, der «virkeligheten» oppleves gjennom tv-serier og reality-kjeniser mens det virkelige livet blir stadig mer fattigslig og innholdsløst er tatt på kornet.
Innpakningen i Cervantes Quichotte-figur er også briljant der den fiktive forfatterens fortelling er en slags selvbiografi, som i grove trekk også forteller forfatterens (Rushdie’s) historie. Alt ender eller starter i Bombay.
Merkelig at ikke denne boka har flere norske omtaler. Den er absolutt å anbefale!
Nei, det er ikke mange norske anmeldelser av boka, og jeg har ikke truffet på mange som har lest den.