Willie McCoy had been a jerk before he died. His being dead didn’t change that. He sat across from me, wearing a loud plaid sport jacket. The polyester pants were primary Crayola green. His short, black hair was slicked back from a thin, triangular face. He had always reminded me of a bit player in a gangster movie. The kind that sells information, runs errands, and is expendable.
Dette er første avsnitt av boka Guilty Pleasures av Laurell K. Hamilton. På denne måten settes stemningen i boka, og jeg forstod fort at dette ikke var noen kjedelig og uorginal vampyrhistorie.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Guilty Pleasures er den første boka i serien om vampyrjegeren Anita Blake, og vi blir med denne boka presentert for den noe uvanlige vampyrjegeren og hennes verden. Denne verdenen er full av overnaturlige skapninger og krefter. I denne første fortellingen tvinges hun til å etterforske en rekke vampyrdrap, noe som setter både henne selv og hennes nærmeste i stor fare.
Jeg vil ikke påstå at Guilty Pleasures er spesielt velskrevet eller har et fantastisk godt språk, sånn sett er den kun helt grei. For denne boka er det helt andre ting som gjør at jeg liker den. Den har nemlig en høy humoristisk faktor, med mange mer eller mindre dårlige kommentarer fra hovedpersonen. Humoren sammen med mye «action» gjør den rett og slett til god underholdning. Dette er ikke boka man leser for å tilegne seg større innsikt i livet, men for å slappe av og kose seg (med mindre man er hårsår i forhold til blod og gørr, da bør man nok heller velge ei annen bok).
Det er ikke til å legge under en stol at jeg allerede nå gleder meg til oppfølgeren!