Forfatter: Elin

Og så er endelig dagen her, og vi åpner den aller siste luka i kalenderen. Her finner vi noe som etter min mening er en riktig godbit: Et utdrag fra den aller første boka om Harry Potter.

‘Happy Christmas,’ said Ron sleepily as Harry scrambled out of bed and pulled on his dressing-gown.
‘You too,’ said Harry. ‘Will you look at this? I’ve got some presents!’
‘What did you expect, turnips?’ said Ron, turning to his own pile, which was a lot bigger than Harry’s.
Harry picked up the top parcel. It was wrapped in thick brown paper and scrawled across it was To Harry, from Hagrid. Inside was a roughly cut wooden flute. Hagrid had obviously whittled it himself. Harry blew it – it sounded a bit like an owl.
A second, a very small parcel contained a note.
We received your message and enclose your Christmas present. From Uncle Vernon and Aunt Petunia. Sellotaped to the note was a fifty-pence piece.
‘That’s friendly,’ said Harry.
Ron was fascinated by the fifty pence.
‘Weired!‘ he said. ‘What a shape! This is money?’
‘You can keep it,’ said Harry, laughing at how pleased Ron was.

Fra Harry Potter and the Philosopher’s Stone av J. K. Rowling.

Og mens vi er inne på Harry Potter, vil jeg gjerne dele denne med dere:

Link.

Og med dette gjenstår det bare for meg å ønske dere

I år er jeg enda mer skjelven enn vanlig. Og det er Nordpolbjørnen sin skyld! Det var verdens største brak, og det mest vanvittige fyrverkeri verden noen sinne har sett. Nordpålen forandret farge og ble SORT, alle stjernene ble ristet vekk fra plassene sine, månen ble delt i fire deler, og mannen i den falt ned i bakhagen min.

Fra Brev fra Julenissen av J. R. R. Tolkien.

I am more shaky than usual this year. The North Polar Bear’s fault! It was the biggest bang in the world, and the most monstrous firework there ever has been. It turned the North Pole BLACK and shook all the stars out of place, broke the moon into four – and the Man in it fell into my back garden.

Fra The Father Christmas Letters av J. R. R. Tolkien.

A winter’s poem
Leaves Eyes

One million crystals on the outside of my window
One single thought, a thought of missing you
But only one word from within me
Describes the thought, the thought of you

Ice feathers on my window
Reveal a single thought
A painting of your eyes is a sign that you do know

One million crystals not enough to paint your beauty
Beauty of your soul
300 days I’ve counted
Almost a year, one year of missing you

Ice feathers on my window
Reveal a single thought
A painting of your eyes is a sign that you do know

Once again waters change
Winter spell comes to life again

Ice feathers on my window
Reveal a single thought
A painting of your eyes is a sign that you do know

Ice crystals on my window
Hide frozen life inside
Ice storm outside these walls
But I feel my heart is warm

Link.

Julenissen fans kanskje ikkje?
Kanskje var nissen berre utkledde fedrar og bestemødrer, som dreiv og baska med sekkar og julegåver?
Stinus gjekk bort til vindauget og kika ut, men såg berre gammal snø, ingen lette julekveldsfjon som dala ned mellom englar og stallen i Betlehem. For Jesus var ute der ein stad mellom nissane, han òg, både han og Maria og josef. I kveld rei Maria og Jesusbarnet på eit esel, det visste han, for det gjorde dei kvar julaftan. Det var like sikkert som at han måtte gå her og vente, mens mamma og pappa dreiv og rydda av middagsbordet med potetar, surkål og ribbe, som pappa likte best. Ribbesvoren knaste som steinar inni munnen hans, mellom kvar gong han drakk akkevitt frå ei fin flaske med ei vakker segelskute utanpå.
– Er de ikkje ferdige, så vi kan sette oss og vente på nissen?
– Snart kjem vi, Stinus, sa mamma, der ho stod smilande framfor han men kjøkkenforkleet på seg.

Fra Da nissen kyssa mamma av Torvald Sund.

Jeg skjønte at han prøvde å late som han var en vanlig nisse. Jeg skulle ønske at Dan hadde vært der. Han hadde mye mer erfaring med utenomjordiske og ville sikkert ha visst hva jeg burde gjøre.

Plutselig kom jeg til å tenke på Halvorsen. Kanskje nissen hadde tatt han.
– Halvorsen er ikke Magnus, sa jeg.
– Hæ?
Han hadde gått tilbake og satt seg på krakken.
– Halvorsen er bare en vanlig rotte! ropte jeg.
Sauene skvatt til igjen, føyk i alle retninger og smalt i veggen som tennisballer.
– Hei! Ro deg ned. Du skremmer jo alt som kan krype og gå her. Jeg hører deg. Jeg skjønte ikke hva du mente. Men ja, det er klart. Bare en vanlig rotte. Halvorsen. Uhmmmm.
Han lente seg forover med albuene på knærne og så granskende på meg.
– Si meg, hvilken planet er egentlig du fra? Ja, unskyld at jeg spør, men…
– Denna, sa jeg.

Fra Svein og rotta feirer jul på landet av Marit Nicklaysen.

Sent på natten, straks før arbeidets slutt, listet Karl-Bertil Jonsson seg bort til sekken, stappet pakkene riktig godt ned så han kunne snøre den sammen, festet en av postens adresselapper utenpå, der han skrev sitt eget navn og adresse. Så slepte han sekken bort til den store haugen med pakker som skulle fraktes ut i byen neste dag.

Neste dag var selveste julaften. Karl-Bertil Jonsson ble vekket klokken tolv av sin hulde mor, som stod ved sengen med glitter i håret og et frokostbrett med pepperkakegriser i hendene og sa:
«Karl-Bertil, det er kommet en sekk med gaver til deg!»
«Å,» svarte Karl-Bertil bråvåken, «det er sånne jeg skal sortere. Hjemmearbeid, altså.»
«Stakkars gutt,» sa hans hulde mor, «må du slite og streve på selve julaften òg?»

Fra Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften av Tage Danielsson og Per Åhlin.

Link.

«Nå kommer’n mor! Nå kommer snekker Andersen! Se på’n! Er’n ikke lang?»
«Så da, unger, en skulle tru dere ikke hadde sett folk før,» sa nissekona.
«Men vi har aldri sett en orntli snekker!» ropte ungene. «Kom inn da, snekker Andersen!»
«Ja, du får værsågod gå inn,» sa nissekona og løfta på en grein, og Andersen bøyde den lange ryggen sin og smaug under greina og fulgte etter nissefolket innover – og så sto han i ei lita stue med steingolv og stubbestoler og mosesenger med tepper av tyttebærlyng. I den minste senga lå en liten unge, og borti kroken satt en gammel nisse og nikka med hue.

Fra Snekker Andersen og Julenissen av Alf Prøysen.