Denne vesle jenta synes visst bøker er noe av det fineste som finnes! Videoen er riktignok fra mars i år, men jeg synes fortsatt den er litt søt. Elizabeth Barrett er her 17 måneder gammel, og hun kan lese. Og her ser man hvor glad hun er i bøker…
Og i denne artikkelen kan du lese mer om den vesle jenta.
Holder for tiden på med boka The Wee Free Men av Terry Pratchett. Dette er et nytt forsøk på å lese denne forfatteren som er så populær blant mange av mine leseglade venner. Har tidligere lest Good Omens, som han skrev sammen med Neil Gaiman, og som fikk meg hektet på ham (altså Gaiman), og The Colour of Magic, som jeg overhodet ikke ble imponert over.
For å berolige de av dere som liker Pratchett: Dette møtet er definitivt mer vellykket enn møtet med The Colour of Magic! Jeg koser meg virkelig med denne boka! Følgende sitat fik meg virkelig til å humre:
«See their swords? They glow blue in the presence of lawyers.»
– fra The Wee Free Men av Terry Pratchett
Jeg klarer bare ikke å ikke like ei bok som har en referanse til ei av mine favorittbøker!
For de av oss som har fulgt med på Dagbladets kåring av etterkrigstidens viktigste utgivelser innen sakprosa, ligger det nå ute en kristisk artikkel på Dagbladets hjemmesider. Det er professor Einar Lie som kritiserer juryen for å kun å ha valgt ut bøker som kritiserte og ikke de som faktisk bygget opp landet.
«DAGBLADETS KÅRING av de viktigste bøkene i norsk sakprosa har gitt en liste med et tilsynelatende bredt tilfang av tekster.
(…)
Det er ikke noe klart fellesskap i form, budskap eller leserkrets mellom disse. Det de har felles, er at de har skrevet bøkene som ifølge Dagbladets jury har hatt størst betydning for etterkrigssamfunnet, gjennom sin utbredelse eller intellektuelle kvaliteter og påvirkning.
(…)
NORGE HAR HATT tre nobelprisvinnere og flere andre fremtredende økonomer i etterkrigstiden. Disse har skrevet innflytelsesrike og langtlevende lærebøker og publiserte avhandlinger som er blitt anvendt direkte i samfunnsplanleggingen.
Medisinske fag har ikke bare endret livsvilkår og levealder dramatisk. Innenfor ernæringslære, familieplanlegging og seksualliv har sentrale medisineres ideer og skrifter endret hverdagslivet til nordmenn på en fundamental måte. Likevel er de sentrale arbeidene fra disse kunnskapsfeltene utelatt – sammen med bedriftsguruenes ledelseslitteratur og svært mye annet som er lest og satt i direkte, konkret anvendelse.
Hvorfor er ikke noen slike tekster med på listen? Tror ikke juryen at sosialøkonomer, biologer, petroleumsingeniører og bedriftsledere har hatt noen innflytelse på etterkrigstidens Norge?»
– Einar Lie i Dagbladets nettutgave
Jeg anbefaler å lese debattinnlegget i sin helhet på Dagbladets hjemmesider, da det er et interessant innlegg.
Jeg tror jeg er i ferd med å bli gal. Det er alt for mange bøker jeg vil lese! Det er strengt tatt et luksusproblem, jeg vet det, men nå prater jo «alle» om Arto Paasilinnas nye bok, Den elskverdige giftblandersken. Har sett andre bloggere prate om den, og avisene skriver om den. Selvsagt får jeg lyst til å lese den. Den, og den forrige, Kollektivt selvmord. Spørsmålet er vel: Når skal jeg å tid?
Hvis noen har tips om hvordan man skal lese fortere (jeg er desverre en langsom leser), rop ut! Smarte triks mottas med takk!
I fjor kom det ut et såkalt «kjendisleksikon», hvor over 750 kjendiser var oppført. Til høsten kommer i følge Dagbladets nettutgave oppfølgeren ut. Og jeg undrer: Trenger vi egentlig et slikt leksikon?
«Rapperen Tshawe Baqwa, sangeren Erlend Bratland, glamourmodellen Linni Meister og burleskdanseren og pornostjernen Caroline Andersen er blant de tredve nye navnene som er tatt med når oppfølgeren til «Kjendisleksikon», en av fjorårets mest medieomtalte bøker, kommer ut til høsten. Forlegger Einar Røhnebæk i Aller forlag står bak utgivelsen. Også denne gang vil kjendisene deles opp i A-, B- og C-kategorier.
(…)
Det første kjendisleksikonet ble førstesideoppslag i VG, men solgte ikke så mye som forlaget skulle ønske.
(…)
– Hva er kriteriene dere velger utfra?
– Bare at de som er med er kjente, og at de ikke er kriminelle. Vi har ikke med David Toska, for å si det sånn. Men ellers har det ingenting å gjøre med hvor flink du er, eller i hvilken grad du fortjener det, om du havner i kjendisleksikonet.
Nytt av året er kategorien «schendiser».
– Vi skal lage en egen kategori med kjendiser som ikke klarer å uttale «kj»-lyden, sier Einar Røhnebæk.»
Jeg kan ikke påstå at jeg er overrasket over at et slikt «leksikon» ikke solgte så mye. Jeg tror faktisk ikke det finnes et egentlig behov for et slikt. Folk som er interesserte i kjendiser kjøper kanskje heller Se & Hør?
Aleksandr Solsjenitsyn, som var russisk forfatter, historiker og systemkritiker, døde i går hele 89 år gammel. Han fikk i 1970 Nobel-prisen i litteratur, og er mest kjent for sine bøker En dag i Ivan Denisovitsj’ liv og GULag-arkipelet.
«Solsjenitsyn ble for alvor kjent utenfor Sovjetunionen for sitt forfatterskap og sine beretninger om Stalins arbeids- og konsentrasjonsleire – arkipelene. Han var selv leirfange under Stalin etter andre verdenskrig, og i praksis den avslørte Stalin-tidens grusomheter for resten av verden.»
Se også: – Vet fortsatt ikke om KGB skjønte noe.
Søndag var siste dag av Oslo Science-Fiction-festival. Selv startet jeg festivaldagen med paneldebatten The Culture – Arrogant and holier-than-thou assholes, benefactors of the Galaxy, or both? med Ian Banks, May Rogne, Bjørn Are Davidsen og Jeppe Larsen. Til tross or at jeg ikke har lest noen av Ian Banks’ bøker enda, var dette en morsom debatt. Jeg tror alikevel jeg kanskje hadde fått mer ut av den hvis jeg hadde lest hans bøker om The Culture.
Etter debatten var det tid for intervju med Ian Banks. Det var May Rogne som stod for spørsmålene, og det ble et morsomt intervju. I programmet ble det advart med «Expect to laugh!», og forventningene ble definitivt innfridd.
Så var det tid for det som for meg ble årets siste programpost: Hva skal til for at arter dør ut – og når blir det vår tur? med Torfinn Ørmen. For noen av oss ble dette faktisk en slags oppfølger på Ørmens forelesning om menneskets utvikling framover i tid under festivalen i fjor. Han forteller alltid morsomt og levende, og forelesningene er aldri kjedelige.
Så var OSFF over for i år, vi takket for oss og dro hjem.
Da var Dagbladets sakprosabok-kåring i mål, og vinneren kåret. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i juryens valg, men slik er det nok alltid. De tre viktigste sakprosabøkene i Norges etterkrigstid er i følge dagbladet som følger:
1. Om den norske tenkemåten av Georg Johannesen (1975)
2. Fra embetsmannsstat til ettpartistat av Jens Arup Seip (1963)
3. Deltakar og tilskodar av Hans Skjervheim (1976)
Lørdagen var en lang og innholdsrik festivaldag. Jeg startet dagen med et foredrag om sminke og spesialeffekter, som var veldig interessant. Det var lærere fra NISS som holdt foredraget, og vi fikk se bilder som viste hvordan man gikk fram for å lage monstermasker og annet gøy fra film og TV.
Etter foredraget gikk jeg for å kikke litt på årets bokauksjon. Jeg kjøpte ikke noen bøker selv, men jeg tror nok det var noen som gjorde noen skikkelige varp, da mye av det som ble solgt var gamle science-fiction- og fantasybøker som man nok ikke får tak i lenger, og en god del gikk for latterlig lave priser.
Da vi hadde gått lei bokauksjonen slappet vi av ute i foajéen, før vi gikk og hørte på Kjartan Lindøe presentere de nominerte til Hugo- , Nebula- og Locusprisene, etterfulgt av en dialog med blant annet Jon Bing om film.
Deretter var det duket for æresgjestens foredrag. Ian Banks fortalte levende og morsomt om hvor han fikk sine idéer fra. Dette tror jeg må ha vært festivalens høydepunkt for min del, han fikk meg til å le høyt opp til flere ganger, og jeg var ikke alene! Hele salen brølte av latter ved flere anledninger.
Etter æresgjestens foredrag tok jeg meg middagspause, før jeg dro tilbake til festivalen. Siden kostymekonkurransen var avlyst, gikk vi til puben, hvor «spille i band»-spillet pågikk for fullt da vi ankom.
De spiller liksom i band…
Deretter løp timene avgårde, med blant annet diskusjoner om fantasy- og science-fiction-bøker vi har lest, «fan fiction», en genre med voksende populæritet, og en hel del annet mer eller mindre matnyttig. Koselig var det i hvert fall.
Alle bilder er tatt av Elin Sjølie.
Selv om OSFF åpnet dørene allerede klokken 12 i dag, var jeg ikke der før nærmere klokka 17. Dermed var det bare å gå rett på første paneldebatt: Translation – art or craft? Denne gang bestod panelet av festivalens æresgjester Iain Banks og Torstein Bugge Høverstad, samt Cristina Pulido Ulvang, Klaus Mogensen og Marianna Leikomaa.
Debatten om oversettelse ble holdt til Johannes H. Bergs minne. Johannes H. Berg jr. døde av kreft for et par år siden, og var helt til slutten en stor drivkraft innen norsk fandom. Det er nok mange av oss som har vært hjemme hos ham på spillkvelder og andre arrangementer, og han er helt klart en savnet person i miljøet.
Debatten var både interessant og levende, og mange viktige tema rundt oversetting av litteratur ble diskutert. Finske Marianna Leikomaa ledet det hele, og hun var godt forberedt, noe som førte til at det aldri ble noe dødtid. Dessuten tror jeg hun må være den finnen jeg har hørt med best engelsk noen sinne.
Deretter ble det pause, og jeg fikk god tid til å surre litt rundt og hilse på gamle kjente. Det er selvsagt også en annen ting med festivalen: Hvert år treffer man folk man har truffet der tidligere år, og som man egentlig bare treffer denne ene gangen i året. Noe som er med på å gjøre det hele ekstra koselig!
I år kan man også se på fotoutstilling!
Så var det duket for ny debatt: SF og fantasy for yngre lesere, hvor panelet bestod av Elisabeth Hammer, Eirik Newth, Tore Aurstad, Siri Synnøve Høie og Kjartan Lindøe. Dessverre gikk denne parallelt med Jon Bings foredrag om hvorfor det er så vanskelig å spå framtida, så det var nok en del som heller gikk dit. Selv hadde jeg stor glede av denne bolken, som var morsom, interessant og fruktbar.
Engasjert foratter!
Vi var alle enige om at barne- og ungdomslitteratur er undervurdert, og at det i den senere tid har blitt skrevet mye bra for unge lesere innen SF og fantasy.
Etter foredraget tok jeg meg tid til å slappe av litt, før jeg møtte kompisen min, og vi satte kursen mot puben.
Puben var selvsagt pyntet for anledningen.
Tørste festivaldeltakere i kø foran baren.
Da vi ankom puben var quizen allerede i full gang, så selv slo vi oss ned ved et bord med noen kjente og istedet for å delta i quizen, drakk vi vår brus og hvisket mulige svar til hverandre.
Kort sagt en hyggelig festivaldag, og jeg gleder meg allerede til i morgen!
Alle bilder er tatt av Elin Sjølie.
