Disse insisterende forfatterene…

Denne gangen er det en tegneserieskaper som driver og presser seg inn i livet mitt. Han er overalt! I andre blogger, i butikkvinduer, og nå også i avisa!

«Et forsvunnet mesterverk er kommet til syne igjen. Tegneren Pushwagners satiriske serie fra hippietida er tilbake på plass.»

– fra Dabladet.no

Noe som faktisk undrer meg er at jeg ikke har oppdaget denne mannen tidligere. Hvordan i alle dager har han klart å gjemme seg for meg? Nå dukker han opp overalt, så da er det vel på tide å ta en nærmere kikk?

Dagbladet.no setter søkelys på sakprosa

Jeg henger visst litt etter, men Dagbladet skal kåre folkets sakprosafavoritt. Samtidig skal Dagbladet i løpet av sommeren kåre de 25 viktigste norske sakprosabøkene etter 2. verdenskrig. Eller kanskje er det jeg som blander disse to? Jeg er slettes ikke sikker.

«- For en som tenker at bøker kan forandre liv og samfunn er det spennende å se hvilke som har vært de viktigste over tid, sier kulturkommentator i Dagbladet Hege Duckert.

Hun har vært et av jurymedlemmene i Dagbladets kåring av de 25 viktigste norske sakprosabøkene etter 2. verdenskrig. Listen vil bli offentliggjort i Dagbladet i løpet av sommeren.»

– fra Dagbladet.no

Uansett om jeg blander eller ikke, jeg synes egentlig det er spennende å se hvilke bøker som blir valgt. Og selvsagt synes jeg det er litt festlig at de selv mener at «Det er et umulig prosjekt.»

Jeg regner med at fortsettelse følger…

Ting tar tid…

Å skulle gå over til nytt system i bloggen tar tid. Spesielt nå som jeg har vært ekstra sliten pga. en bilulykke jeg var med i for en drøy uke siden. En brist i brystbeinet gir en del smerter, samt generell mørbankethet, så jeg sover dårlig, og dermed går alt litt ekstra sakte.

Dette betyr dog ikke at bloggen er glemt eller at jeg ikke leser. For tiden leser jeg The Historian av Elizabeth Kostova, en spennende bok om vampyrer. Det er lenge siden jeg første gang hørte om den, og da tilbudet om å lese den via en bookcrossingboksirkel bød seg, slang jeg meg på. Når jeg er ferdig med boka vil den reise videre til neste på lista.

Ellers jobber jeg med å kategorisere alle gamle ukategoriserte innlegg. Dette er en større jobb enn hva jeg anet, så det er noe som definitivt vil ta tid. Jeg skal forsøke å få tid og overskudd til vanlige blogginnegg innimellom også.

Fra Blogger til WordPress

Hvis noen lurer på hvorfor bloggen ser så merkelig ut, er det fordi jeg er i ferd med å bytte fra Blogger til WordPress. Det viser seg at WordPress er mer «pjuklete» enn forventet. Blogger er definitivt enklere å flikke på enn WordPress, men jeg håper at jeg etterhvert får bloggen til å se noen lunde vettug ut, selv med dette systemet…

Kanskje ikke en synder i sommersol…

ParklesingOm sommeren er det egentlig ikke så mye som skal til for å gjøre dagen litt bedre: Man pakker et nett med pledd, bok og andre nødvendigheter, smetter føttene inn i sommerskoene og rusler ut døra. Deretter finner man seg en flekk i en park, legger ut pleddet, sparker av seg skoene og setter seg ned for å lese.

Å sitte sånn og lese i parken er noe av det deiligste jeg vet. Og på solfyllte sommerdager er kanskje parken mitt favorittlesested, i hvert fall litt. Noe som i hvert fall er sikkert: Det får meg virkelig i feriemodus!

Som skapt til leselyst!

Grünerløkka bibliotekEt av de kosligste offentlige bibliotekene jeg vet om er Grünerløkka filial av Deichmanske bibliotek som ligger på Schous plass. Biblioteket ligger sentralt i Oslo, og var det første bygget som ble bygget som et bibliotek her i Norge. Biblioteket på Grünerløkka ble oppført i 1914. Nede i første finner man de vanlige avdelingene for voksne og barn, og oppe i andre finner man Serieteket. Serieteket er verdt en bloggpost for seg selv, derfor kommer jeg til å holde den delen av biblioteket utenfor her.

På Grünerløkka er det alltid et yrende liv, noe som gjenspeiler seg på filialen: Det er alltid mange mennekser på besøk. Dette er dessuten ett av to bibliotek i byen som har søndagsåpent, og det er sikkert flere enn én barnefamilie som tar turen innom en søndag formiddag.

Lesekrok på Grünerløkka bibliotekDet mye ved Grünerløkka filial som oser koselig bibliotek. Flere steder inne på voksenavdelingen finner du små kriker og kroker du kan sette deg ned og lese ei god bok eller ei avis. Hva med for eksempel å krype opp i en kurvstol med en usedvanlig spennende roman? Du får til og med godt leselys fra lampa ved siden av!

Skulle man synes dette blir for gammeldags, så har Grünerløkka, som alle andre filialer av Deichman, trådløst nettverk. Det er flere steder man kan sette seg ned med sin bærbare, men om det er tilsvarende med strømuttak er jeg ikke sikker på. Dette er nemlig et av tilbudene jeg så langt ikke har benyttet meg av på filialen.

Også barneavdelingen er veldig koselig. Der finner du ikke bare bøker, men også en sofakrok med koselige bamser. Ser du deg omkring vil du dessuten få øye på gamle leker på utstilling eller en dukke oppe på bokhylla. Alt er med på å skape en hyggelig og trivelig atmosfære.

Slik jeg ser det: Et bibliotek som skaper leselyst!

Bildene av tatt av Elin Bekkebråten Sjølie.

Katten stryker seg inntil oss av Kjersti Ericsson

Katten stryker seg inntil ossJeg kan desverre ikke skryte på å ha katt selv, det nærmeste jeg kommer er å ha fjernadoptert en pus hos Dyrebeskyttelsen. Med andre ord: Jeg er definitivt et kattemennseke, til tross for mangelen av en egen.

Katten stryker seg inntil oss av Kjersti Ericsson kan ved første øyenkast se ut til å være en bok med kattedikt. Og selv om ikke kattene er helt utelukket, er det faktisk ikke dette egenrådige dyret som står i fokus.

Det aller første diktet i samlingen, slik jeg ser det, handler om katten. Om hvordan den ser alt og finnes overalt, til alle tider.

Store riker oppstår
og går under.
Katten er der.
Den stryker seg
inntil oss.

– fra dikt uten navn, s. 5

For meg var denne samlingen av dikt sterk lesing. Kjersti Ericsson viser med sine dikt en verden i utvikling. Engasjert taler hun de svakes sak. Et tydelig eksempel på dette ser vi blant annet i diktet «Det er noen som slår en kvinne»:

Det er noen som slår en kvinne.
Slik blir slaver slått.
Vettskremt river hun døra opp
og kaster seg ut på veien.

Bremser hviner.
Han løper tilbake,
slår og sleper henne
med ansiktet ned
gjennom stivt gras og nesler.

– fra «Det er noen som slår en kvinne», s. 26

Diktene i boka er av varierende lengde, fra ca en halv side til å strekke seg over et par sider. Dette synes jeg er med på å gi det hele liv og variasjon, noe jeg definitivt liker godt.

Som hun startet diktsamlingen med et dikt med katter, så avslutter også Kjersti Ericsson det hele med et dikt med katter:

Fem katter soler seg
på et bilpanser
i Vicolo d’Orsa.
Tre katter soler seg
på Cicero’s talerstol.

– fra «Roma», s. 44

All good things comes to an end…

…er det noe som heter. Noen ganger er det ikke man ønsker seg akkurat dét, men siden jeg plutselig er singel igjen regner jeg med å lese mange bøker i sommer.

Nå leses blant annet Monster av Knut Nærum. Og i går fikk jeg The Historian av Elizabeth Kostova som en bookcrossingbokringbok i posten, som jeg skal begynne å lese bare jeg har slukt ferdig Monster.

Andre bøker jeg har planer om å lese i ferien min inkluderer blant annet Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø. Ellers er det også et mål å få ned antallet bookcrossingbøker jeg har stående på hylla. Tror ikke jeg skal legge de alt for mange planene om hvilke bøker jeg skal lese, det er litt fint å kunne velge det jeg har lyst til også.

Neil Gaimans Neverwhere – TV-serien

Min favorittbok Neverwhere var i utgangspunktet en TV-serie, den også skrevet av Gaiman. Nå har jeg omsider fått sett serien på DVD, og det var som om å se boka! Jovisst, det var noen småforskjeller, men serien var virkelig herlig!

TV-serien ble først vist på BBC Two i 1996, og hadde sitt utspring i en samtale med Lenny Henry, som han skrev TV-serien sammen med. Henry hadde i utgangspunktet foreslått en TV-serie om hjemløse som hadde dannet stammegjenger (tribes) i Lonodn. Gaiman var skeptisk, han var redd for at det skulle virke som om at det å være hjemløs ville være kult, og at dette kunne føre til at unge mennesker ville rømme hjemmefra for å bli hjemløse selv.

Hovedpersonen, skotske Richard Mayhew, bor i London, kommer en sen kveld over jenta Door, som ligger skadet på gata. Til tross for hans forlovedes sterke protester, hjelper Richar Door, og tar henne med hjem, slik at hun får hvile og forbundet sårene sine. Det viser seg at Door kommer fra London Below, som er en helt annen verden enn det London vi kjenner fra virkligheten. På denne måten blir Richard selv en del av denne nye, ukjente verdenen. Han mister jobben, leiligheten, kjæresten, og blir ufrivillig kastet ut i et eventyr han ikke kunne ha forestilt seg.

Neverwhere er også utgitt som tegneserieroman, men denne har jeg ikke lest. Jeg har dog hørt av noen at de ikke var så begeistret. Planen er å gjøre meg opp en egen mening om akkurat dét etterhvert.

I’ve a feeling we’re not in Kansas anymore av Ethan Mordden

I've a feeling we're not in Kansas anymoreDet var ved en ren tilfeldighet at jeg kom over boka I’ve a feeling we’re not in Kansas anymore av Ethan Mordden. 17. mai i fjor var jeg i London og BookCrosset. Da jeg omsider klarte å finne den noe godt bortgjemte offisielle sonen på Museum of Natural History, plukket jeg med meg boka mest fordi den ikke var så tykk, og fordi det ikke var noen andre bøker som fristet. Jeg visste ingenting om hva som var meg i vente.

Jeg har brukt lang tid på denne boka, og det er ikke fordi jeg ikke har likt boka. Den er en samling med små historier om en gruppe homofile menn på Manhattan, om deres liv og miljøet rundt dem. Selv om vi møter alt fra falne drag queens til tøffe politimenn, er det et lite knippe menneske som går igjen i historiene. Disse menneskene føler man at man blir kjent med, og glad i, til tross for deres særegenheter. Jeg har i hvert fall følt at dette har vært en fin leseropplevelse, og det er med tungt hjerte jeg gir den videre.

Nå er alikevel boka igjen på reise: Jeg ga boka til BookCrossing-prisjektet Skeive Filmer 2008-masseslipp, og boka ble registrert sluppet i går. Blir spennende å se hva som skjer virdere, blir den registrert funnet eller ikke? Og vil en annen leser få like stor glede av den som meg? Jeg håper det!