Det leses for ytringsfrihet

Bokklubbene arrangerer for tiden Lesestafett for ytringsfrihet i samarbeid med Nobels Fredssenter. Stafetten startet 16. september og varer i fem dager til. Fram til 25. september leser kjente forfattere, politikere og andre samfunnsengasjerte personer for ytringsfriheten.

16. september var det 50 år siden rettssaken mot Agnar Mykle og Gyldendal startet. Denne rettsaken endte med at Mykles roman Sangen om den røde rubin ble forbudt, og det er dette lesestafetten er med på å markere.

Det leses mellom klokka 9 og 16 hver dag, og man kan følge stafetten på web-TV.

Anmeldelser til besvær?

For en måneds tid siden anmeldte Dagsavisen Honningfellen av Unni Lindell. De mente at hun hadde «skrevet en av sine beste spenningsromaner.» I dag anmelder de Av en annen verden av Kari Fredrikke Brænne. «Ujevn debutroman hvor skarpe observasjoner, originale personer og fin komposisjon litt for ofte overdøves av pratete overtydelighet.» sier de om denne.

Okei, greit nok, det er to forskjellige anmeldere, og jeg har ikke lest noen av bøkene. Jeg tror dog fortsatt at jeg heller vil lese Av en annen verden framfor Lindells krim.

Forøvrig får Erlend Loes Muleum, som jeg skrev om i går, disse avsluttende linjene i avisas anmeldelse: «Det er ikke moralen boka skal dømmes på, men språket og innholdet – og i de første fire femtedelene er både språk og innhold suverent.»

Hvil i fred, Robert Jordan.

Robert Jordan I går sendte Stjernesøkeren meg en melding på MSN Messenger. Hun kunne fortelle at fantasyforfatteren Robert Jordan nå var død.

Robert Jordan, som egentlig het James Oliver Rigney, har skrevet de populære fantasybøkene Wheel of Time (Tidshjulet på norsk), og det har så langt kommet 11 bøker i serien. Mange stiller seg spørrende til hva som kommer til å skje med resten av historien, siden serien ikke var avsluttet. I følge Jordans blog skal dog hans kone kjenne til slutten, slik at planene om å avslutte tolvte og siste bind i serien skal gjennomføres. Den siste boka har arbeidstittelen Memory of light.

Anne B. Ragde svarer…

Anne B. RagdeBokklubben lar sine lesere stille spørsmål til Anne B. Ragde. Fram til 23. september kan du sende inn spørsmål til forfatteren, og 24. september vil de bli lagt ut på nett.

Dette er en gylden anledning for de som eventuelt måtte sitte igjen med spørsmål om Neshov-familien etter å ha lest den siste boka. Selv har jeg ikke lest den enda, så jeg kommer nok til å holde meg unna sida fram til den er utlest en gang senere i år.

Lengselen etter en bok…

Muleum av Erlend LoeFanden ta deg, Leselama! 😉

Jeg leste nettopp Leselamas innlegg om Erlend Loes nye bok, Muleum, og nå fikk jeg lyst til å lese den. Jeg synes det rett og slett er dårlig gjort av henne å til stadighet trigge min lyst til å lese bøker.

Det er rimelig irriterende å ikke ha tid til å lese de bøkene man verker etter å lese, og denne føyer seg nå til listen over bøker jeg har store planer om å få lest i år.

Forlaget skriver følgende om Loes nyeste roman:

18 år gamle Julie mister storebror og foreldre i en flyulykke. Noen måneder senere begynner hun å skrive dagbok, på tross av at hennes far ettertrykkelig har gjort det klart at slike som dem ikke skriver. Julie ønsker ikke å leve videre, men da hun heller ikke lykkes i ikke å leve, blir hun nødt til å finne på noe. Hun begynner å fly rundt i verden. Hun er ensom og hun er fandenivoldsk. Hun er redd for livet og ikke for døden. Hun drar til steder hun aldri har vært på. Hun parrer seg med tilfeldige sportsutøvere. Hun begynner å løpe. Hun håper at alt snart skal ta slutt. Men det tar ikke slutt.

Liberaleren berømmer forslag om nedleggelse av bibliotek

I går kunne man i Liberalerens blogg lese at rådmannen i Lier foreslår å legge ned Tranby bibliotek. Ikke bare kan de rapportere om dette, men de berømmer forslaget.

I blogginnlegget sier de at «Liberaleren mener det er uhørt at staten, i dette tilfellet gjennom kommunene, skal drive med utlån av bøker, musikk og filmer i ren konkurranse med private aktører.» Jeg tror Liberaleren har misforstått kraftig hva et bibliotek er, og tør nesten vedde på at de aldri har satt sin fot i et offentlig bibliotek. I hvert fall ikke i voksen alder. Et bibliotek er langt mer enn bare utlån av bøker!

Jovisst kan man låne bøker, filmer og musikk på biblioteket, men jeg er sterkt uenig i at dette nødvendigvis er i konkurranse med noen. På biblioteket kan man nemlig låne bøker som ikke lengre er å få tak i noe annet sted. Eller få fatt i musikk som kanskje ikke finnes i salg lengre.

Et annet viktig argument for å ha bibliotek er dets plass i demokratiet. Hvis et land skal være demokratisk må alle borgere ha tilgang til informasjon. På et bibliotek kan alle, uansett økonomist situasjon, få tilgang til Internett, lese aviser, og ikke minst få hjelp til å lete seg fram i informasjonsjungelen vi lever i. Bibliotekarer er tross alt eksperter på informasjonsgjenfinning.

Jeg kunne sikkert fortsatt i et uendelige med hvorfor jeg synes det er viktig med bibliotek, men jeg tror jeg har fått fram mitt hovedargument. Og det undrer meg – klarer ikke Liberaleren tenke lengere enn bare penger? Har de noen sinne hørt om nytteverdi? Andre verdier enn penger overhodet? Jeg synes nesten synd på dem, de må ha et fattig liv.

Filmer hjelper bøkers salgstall

Tatt av kvinnen - filmenDe fleste har sikkert fått med seg at Erlend Loes debutroman Tatt av kvinnen nå er en film som går på norske kinoer. Da jeg leste boka i fjor føyde jeg meg inn i rekkene for de som liker boka. Jeg har fått inntrykk av at det er en slik bok man enten liker godt eller ikke kan fordra. Nok om det. Boka har som sagt blitt film, og i går kunne Dagbladets nettutgave fortelle at den nå er «tilbake blant bokhandlenes bestselgere, med en fjerdeplass på pocketlista i uke 36.»

At bøker som blir gjort til film rykker oppover på lista skulle man strengt tatt ikke tro var noe nytt. J. R. R. Tolkiens Lord of the Rings fikk jo et sterkt opprykk da de ble filmatisert for få år siden. Plutselig fikk den ventelister på bibliotekene og solgte svært godt.

Etter jul kommer filmatiseringen av Mannen som elsket Yngve, jeg blir ikke overrasket om boka gjør et salgsopprykk omtrent på samme tid.

And thanks for all the fish…?

Ikke langt fra der jeg bor ligger det en rød kirke i mur. Den ene veggen vender ut mot veien, og med sine store flater blir nok fristelsen for stor til ikke å skrible på veggen med tusj eller spray. Menneskene som driver kirken har hengt opp et skilt hvor de ber om at man ikke skal tagge på veggen.

Skiltet har orginalt nok ikke stor, fet og sint skrift, men et aldri så lite illustrert dikt signert V. T. 10/7-04:
Antitaggeskilt

Slutt med tagging
Vi bruker gift til fjerning
Vi må holde oss friske
For å gå og fiske

Jeg tilgir deg
Gud tilgir meg
Det hjelper lite
Giften kan vi ikke kvitte

Kom i kirken vår
Så skal vi be fader vår
For å holde naturen vår
Frisk og god i alle år

Ikke bare en tittel…

Mitt eksemplar av Av en annen verden For ikke mange dagene siden tikket det inn en kommentar i bloggen min. En forfatter hadde funnet meg ved å google tittelen på sin nye roman. I kommentaren utfordrer hun meg til å finne henne, og klarte jeg dét skulle hun sende meg en invitasjon til lanseringa av boka.

Jeg følte meg liten og litt forkommen etter å ha kommet løpende rett fra jurymøte i Brageprisen. Stod og kikket meg litt rundt, så på den morsomme filmen på veggen som multikunstnerforfatteren og hennes mann hadde laget, og tuslet så bort og skaffet meg et eksemplar av Av en annen verden. Med romanen godt presset mot brystet stilte jeg meg forventningsfullt i kø for å få den signert. Endelig var det min tur, og jeg presenterer meg som «hun med bloggen». Det ble en koselg liten prat med debutant Kari Fredrikke Brænne.

Signert bok!

Dette var mitt livs andre boklansering (den første var i 1992, for en bok hvor jeg hadde fått publisert noen dikt), og den første store. Det «offisielle» programmet ble innledet med sang av det lille koret Cyber Chicks, som for anledningen ble kallt Rubber Chicken Cyber Chicks, siden vi befannt oss på utestedet Rubber Chicken.

Aschehougs Mia Bull Gundersen introduserte så boka, og fortalte litt om hvordan hun hadde opplevd det å jobbe som redaktør for Av en annen verden: Hun hadde hatt tro på at dette kom til å bli en god roman, sa hun. Etter å ha hørt både Kari og Trond Brænne lese utdrag fra boka tror jeg henne, dette ser virkelig lovende ut! Nå gleder jeg meg virkelig til å få tid til lystlesing igjen.

1990-tallet

Som Leselama og en rekke andre skal jeg si noe om meg selv og bøkene jeg leste på nittitallet. Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig, det er tross alt snakk om et helt tiår som for min del var veldig innholdsrikt. Det startet med å gå på videregående og ble avsluttet med å avslutte universitetsstudier og begynne i min første «ordentlige» jobb. Jeg gikk gjennom forskjellige faser i livet, noe også min lesing nok bar preg av.

Nittitallet var faktisk et tiår hvor jeg leste alt mulig rart. Jeg kom meg gjennom hele Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo, leste en rekke ungdomsbøker, The Outsiders av S. E. Hinton var fortsatt favoritten, jeg leste Tarjei Vesaas for første gang, og forelsket meg i Shakespeare da jeg gikk på siste året på Hamar Katedralskole. Engelskstudier bragte med seg en rekke forskjellige engelskspråklige romaner og barnebøker. Jeg var på Interrail og oppdaget Jane Austen på en liten bokhandel i Polen. Mens jeg bodde i Wales fallt jeg pladask for Ursula Le Guinns bøker. Og sånn kan jeg holde på i det uendelige. Å skulle trekke fram enkelte tror jeg blir for vanskelig, ulike bøker betydde mye for meg på forskjellige tidspunkt. Jeg leste mye også den gangen. Det står respekt av å kunne velge ut et fåtall bøker, men jeg beklager, dét klarer ikke jeg.