Alltid Andrea av Tor Fretheim.

Jeg fikk Alltid Andrea av Tor Fretheim tilsendt som ei av bøkene jeg er med på å lese i forbindelse med Bokbloggturneen. Tidligere har jeg lest et par andre bøker av forfatteren, så jeg var spent på hva denne ville handle om.

Jeg sier det først som sist: Jeg kommer ikke til å si noe om handlingen i denne boka. Det vil nemlig ødelegge hele leseropplevelsen til en ny leser. Og akkurat dét vil jeg ikke ha på min kappe. Det tok meg over 30 sider før jeg begynt å like boka. Før det følte jeg den var vanskelig å gripe, den ga meg liksom ikke noe. Dette var noe som undret meg, siden Fretheim ikke har hatt problemer med å levere tidligere. Dette endret seg heldigvis etterhvert som jeg skjønte tegninga.

Det skulle egentlig ikke mange puslespillbitene til før jeg forstod hele bildet. Allerede tidlig i boka skjønte jeg hva som var «tingenes tilstand», hvis man kan kalle det dét. Det betyr ikke at det ødela min leseropplevelse – snarere tvert imot! Fra å være ei bok jeg bare hadde lyst til å skyve unna, ble det til ei jeg knapt kunne legge vekk.

Alltid Andrea er ei av disse ungdomsbøkene som like gjerne kan leses av voksne. Pokker heller, den BURDE leses av voksne. Den burde rett og slett leses av alle! For Tor Fretheim skriver godt. Han tar opp noe som tas opp så alt for sjelden, og han gjør det på en brilliant måte. Han skriver språklig godt, og får oss til å tenke. Dette er ikke ei sånn bok man glemmer når man er ferdig med å lese den, men tankene spinner videre, og man kommer på stadig nye ting man har lest, selv om det kanskje ikke ga mening der og da. Kort sagt: Løp og kjøp eller lån den på biblioteket!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

I går var det Karin som fortalte hva hun mente om boka, og i morgen er det Nadiyya sin tur.

Dagen i dag…

I dag er det 14. oktober. Ikke bare er det første vinterdag, men selveste Ole Brumm har bursdag! Og nok en dag hvor jeg våkner til at det snør ute. Da passer det med denne lille sangen, hentet fra boka om Ole Brumm, skrevet av A. A. Milne:

Det snør, det snør,
tiddeli bom.
Det er det det gjør
tiddeli bom.
Nå snør det mye mer enn før
tiddeli bom og tuttemei tu.

Så kaldt det er,
tiddeli bom.
Jeg kjenner det her –
tiddeli bom,
kjenner det på mine tær,
tiddeli bom – og huttemei tu.

Ja, huttemei tu! Jeg er ikke så glad i snø, men jeg er veldig glad i Ole Brumm! Gratulerer med dagen!

Etter festen av Hans Petter Laberg.

Etter festen av Hans Petter Laberg er ei bok jeg har sett fram til å lese. Jeg har egentlig ikke hatt så mange forventninger, da jeg visste lite om boka på forhånd, men jeg liker det Laberg skriver.

Etter festen var for meg ingen enkel bok å lese. Dermed blir heller ikke det å skulle skrive om Etter festen en enkel sak. Den var ikke tung å lese fordi den var dårlig skrevet, for det var den absolutt ikke, men fordi det var en ubehagelig opplevelse.

I boka møter vi HP. HP er en ung gutt, som bor sammen med to (relativt) normale foreldre og to små brødre. Han virker som en oppegående og intelligent fyr, men vi skjønner fort at han ikke har det godt med seg selv. Det er to ting som plager ham: At bestemora, som han har hatt et nært forhold til, ligger på sykehus uten å kunne kommunisere, og en ting til, vi ikke får vite hva er. Spesielt dette siste gnager på ham, og vi skjønner fort at det er noe som skjedde på en fest tidligere på sommeren. Med små drypp tar vi del i HPs minner, som kommer i bruddstykker innimellom det som skjer. Vi skjønner hele tiden at det er noe ubehagelig, noe som er med på å gi boka en litt uhyggelig stemning. Denne ekle atmosfæren gjorde at jeg måtte legge vekk boka for å trekke pusten innimellom.

Jeg liker det ungdommelige, nærmest rå, språket. Det har i stor grad et muntlig preg, men det funker veldig godt. Det er en god del dialog, men ikke så mye at man føler det blir overveldende. Det gode språket og selve atmosfæren i boka er hovedelementene som gjør boka så god. Dette, og at det er en god, om enn ubehagelig, historie.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Jeg leste boka som en del av Cappelen Damms bokbloggturné. I går kunne du se den omtalt i Marianne leser, og i morgen kan du lese om den i Shauri’s Blog.

Min venn himmelen av Linn T. Sunne (tekst) og Jens Kristensen (illustrasjoner).

Min venn himmelenNylig leste jeg Min venn himmelen av Linn T. Sunne (tekst) og Jens Kristensen (illustrasjoner) for ei gruppe fireåringer høyt på biblioteket. Vi har nemlig eventyrstund hver fredag, og denne gangen var det mitt ansvar å lese høyt. Jeg hadde valgt Min venn himmelen først og fremst på de flotte illustrasjonene, men også fordi jeg ønsket noe for de største barnehagebarna og så at denne inneholdt litt mer tekst.

I Min venn himmelen forteller Linn T. Sunne fint om vennskap, og om det nære båndet mellom Nola og bestefaren. Linn T. Sunne har et vakkert språk, og sammen med de herlige illustrasjonene i duse farger blir dette ei fin billedbok.

Hvis jeg skulle si noe negativt om boka må det være at den er litt lang. Jeg leste den høyt for ei gruppe fireåringer, men en del vil nok synes den blir for drøy. En naturlig avslutning kunne ha vært etter at hun har fått ny dyne og pute av bestefar, og «hun flyter av gårde i myk og mørk søvn», men etter dette er det to nye «deler» i boka: En om julaften og en om nyttårsaften. Selv om jeg, som voksenperson, synes disse er fine, så tror jeg at jeg med vellykkethet kunne avsluttet høytlesningen her, uten at man ville følt at det manglet noe.

Eg er ein frosk av Kurt Johannessen og Øyvind Torseter.

Jeg leste en anmeldelse av Eg er ein frosk på Barnebokkritikk.no, og derre pirret min interesse for boka. Hvorfor? Fordi anmelder forteller oss at alle barn hun har forsøkt introdusere boka til, har avvist den etter få sider…

For å være ærlig, jeg kan skjønne ungene. Jovisst, bildene er flotte, og den litt naive, assossierende skrivestilen i boka kan lett tenkes å være interessant. Jeg tror allikevel mange barn liker bøker med historier med mer substans, nettopp fordi det er historier med meninger. Kan hende denne boka rett og ikke gir dem nok: Den er for svevende og ubegripelig.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Mormor i speilet av Endre Enghaug (forfatter) og Flu Hartberg (illustratør).

Jeg kom over Mormor i speilet av Endre Enghaug og Flu Hartberg da jeg skulle katalogisere en bunke bøker som hadde kommet med Kulturfond. Forsida viste en mormor i et speil som turnet i lyskrona, og mad dét var interessen min fanget.

Det er lørdag kveld, og Pelles foreldre skal på kino. Mormor skal sitte barnevakt, og hun er en gammel dame med rullator. Mens mormor gjør de vanlige tingene, leker Pelle med mormor. Pelle har livlig fantasi og i speilene ser han mormor gjøre de mest fantastiske og tullete ting!

Mormor i speilet er ei morsom billedbok, og Flu Hartbergs illustrasjoner er fine. Jeg liker streken hans, og det er mange finurlige tegninger i boka. Jeg syntes den var ei artig bok om forholdet mellom barn og besteforeldre.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Phenomena-bok 7, Frostens datter, kommer kanskje til neste høst?

Den 7. boka i Ruben Eliassens serie Phenomena var forventet i salg 8. september i år, men har fortsatt ikke kommet ut. Haugen bok forteller at ny lanseringsdato er satt til 20. august 2011, så fansen må nok fortsette å smøre seg med tålmodighet et års tid til.

Navnet er Frostens datter. Bok 6, Trollmannen hadde en avslutning som var så spennende at jeg nå virkelig gleder meg til å lese Frostens datter, som etter sigende skal være siste bok ut om alvebarna Alk og Ilke.

Benjamin Lacombe.

Franske Benjamin Lacombe, født i Paris i 1982, har illustrert og skrevet en rekke barnebøker. I 2007 ble han av det amerikanske ukemagasinet the Time kåret til en av årets ti beste barnebøker for Cherry and Olive.

Her er en liten reklamefilm Il était une fois…, ei sprett-opp-bok som kommer ut i november i år. Er den ikke vakker?

Vilja på handletur av Lene E. Westerås og Akin Duzakin.

Vilja på handletur handler om Vilja, som går på butikken for å handle melk og mel. Vilja og mor skal nemlig lage pannekaker, og Vilja har fått i oppgave å handle igrediensen de mangler. I butikken handler Vilja det hun skal ha, og i kasse sitter «en rund dame med ei stor rumpe». Videre beskrives hva som skjer når Vilja går ut av butikken, hvordan den runde dama stenger, går ut av butikken, møter en liten gutt, og går, mens Vilja følger etter:

«Vilja går etter den runde dama med den store rumpa og gutten med det lille hodet og hun ser på rumpa til den runde dama og rumpa går frem og tilbake, frem og tilbake og Vilja ser på den og Vilja vugger frem og tilbake, frem og tilbake og melken i posen skvulper og skvulper og vugg og vugg og skvulp og skvulp og frem og tilbake og skvulp.»

…og sånn fortsetter det.

Jeg ble helt anpusten av å lese boka. Man kan selvsagt legge inn egne pauser når man leser boka høyt, men teksten er så repetativ at jeg tror de fleste barn rett og slett vil bli lei.

Hvis jeg skal si noe positivt om boka, må det være at den inneholder nydelige illustrasjoner. De er flotte, med en myk strek og duse farger. Men om jeg ville valgt boka til en eventyrstund i biblioteket? Det ville jeg nok ikke…

Høstens leseliste…

Som barne- og ungdomsbibliotekar må man stadig lese nye barne- og ungdomsbøker og gjøre et forsøk på å holde seg oppdatert. Derfor har jeg laget denne lista over bøker jeg skal få lest i løpet av høsten. Bøkene leses på fritida, selv om jeg leser dem på grunn av jobben…

* Alvestad, Iselin B. – Veien til Domar
* Alvestad, Iselin B. – Absalons krigere
* Blomquist, Lise – Svartsyn
* Bringsværd, Tor Åge – Tambar er et troll
* Forman, Gayle – Fangesøstre
* Laberg, Hans-Petter – Etter festen
* Lanes, Cecilie – Trolljakten på Hurtigruta
* Loe, Erlend – Kurt kurér
* Renberg, Tore – Gi gass, Ine