I fredagens utgave av A-magasinet har forfatter Vetle Lid Larssen et innlegg om hva en bibliotekar skal være, og hva vi skal drive med. Han prøver, ved hjelp av ironi i følge noen, å få fram et budskap, og han skriver blant annet:
Vi har ikke bibliotekarer for at de skal følge med i tiden. Bibliotekarer skal følge med på det som er bortenfor tiden; den lille oasen som er igjen hvor det ikke handler om cash, fart og siste oppdatering. Bibliotekarer har én oppgave: holde kjeft og se interessante ut. Og så, nesten så vi ikke merker det, skal de snike den lille boken frem til oss – den vi nesten hadde tenkt på selv, men liksom bare ikke helt greide å komme på, for bibliotekarer er intelligente, klartskuende, belest på en diskret måte, vennlige og underbetalte.
Slik jeg ser det, forsøker han, tross sin eventuelt ironiske penn, å si at mange bibliotekarer i dag fokuserer på alt annet enn hva han selv ønsker at et bibliotek skal være. Det er kanskje ikke unaturlig for en forfatter å ønske seg et bibliotek hvor hovedvekten er på bøker?
Men det er én ting jeg ikke helt skjønner: Hvorfor skal det alltid være så svart/hvitt? Jeg er veldig klar over at mennesker i stor grad har det med å ha en veldig dual tankegang: Vi tyr ofte til enten/eller, og strekker oss kanskje til både/og. Kanskje. Selv synes jeg vi bør rive av oss skylappene og se framover i tid, for om vi synes virkeligheten kan framstå noe kaotisk nå, blir den neppe mindre kaotisk.
Jeg har helt sikkert mange kjepphester når det kommer til bibliotek, og en av dem er at biblioteket gjenspeiler samfunnet. Biblioteket er et mangfoldig sted, og det er viktig at det er romslig og høyt under taket. Vi skal ha plass til dataspill, e-bøker, arrangementer, spillkvelder og annet nytt og uvant. Det betyr ikke at vi utelukker bøkene. Som Liv Sæteren, biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek (folkebiblioteket i Oslo), sier: «Bøkene skal ikke oppta all plass, men være tilgjengelige og spille sammen med de andre informasjonsverktøyene.» (Dagsavisens nettutgave, 10. februar 2009). Bøkene skal med andre ord ikke forsvinne ut av biblioteket, men må innfinne seg med å også gi plass til andre medier, deriblant dataspill.
Med andre ord: Jeg er strekt uenig i at bibliotekarer ikke skal følge med i tiden. Samfunnet står ikke stille, og det kan ikke vi bibliotekarer gjøre heller. Da vil vi etterhvert utspille vår rolle og forsvinne. Og det ønsker vi vel ikke?
«The future is now!»
