Kategori: julekalender

Fra polarnatten kommer flokker av ryper seilende lik hvite lommetørklær opp langs svalbardkysten og inn over dalene. Lyset er i ferd med å vende tilbake i slutten av mars, og fuglene er sultne. Vi vet ikke hvor de oppholder seg om vinteren, det er svalbardrypenes hemmelighet. I en av flokkene flyr ei to år gammel høne. Hun kjenner på seg at det er på tide å oppsøke de solvendte fjellrabbene og skrentene hvor hun holdt til i fjor sommer. Snøen smelter først i de bratte liene, og hun husker at det er friske polarvierskudd der.

Fra Svalbardrypa av Kirsti Blom og Åshild Ønvik Pedersen.

Ingen så det, men det kom en bitteliten kar forbi fjøsnova på Haugen. Det var midt på natta, månen sto som rene gardslampa over tunet.

Han ble stående og skotte. Hadde noen av dem som var inne i huset sett ham, tru? Hadde de dratt kjensel på ham? For han hadde vært her før. Men for noen år sia hadde Anna, kjerringa på garden, blitt sjuk, og da måtte hu gi fra seg alle dyra. Og på garder der det ikke er dyr trivs heller ikke nissen. Han hadde bodd i stallen den gangen, og han var blitt helt fra seg av sorg da den gamle hesten ble slakta, for nissen brukte alltid å stelle med gampen, fôre ham, strigle ham og binde nisseflette i halen hans så han skulle ha lykka med seg.

Fra Nissen på Haugen av Ove Røsbak, s. 13.

Småfuglene på juleneket

«Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet.»

«En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor.»

«Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det.»

«Og hør du småsisik, stur ei så,
men følg med din fetter, spurven grå!»

Så fløy de søskenbarn av sted.
Om julekvelden er lykken med.

Seg katten listet på låvebro,
Han skottet nok lysten opp til de to.

Men sulten gjør både døv og blind,
De styrtet like i neket inn.

Der satt de så lunt i sno og sne,
Kun høyest stjerne kunne dem se.

Der satt de trygt på den høye stang.
Den julenatt ble dem ei for lang.

De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.

De satte seg på det spir av gull.
Der så de him`len av engler full.

av Henrik Wergeland

– Mamma syns det er for kaldt her, fortsatte Akaya.
Akaya var alltid høflig mot alle, uansett. Det gjaldt også Viktoria. – Derfor skal vi til Indonesia.
– Men det blir da gøy! utbrøt Viktoria. – Sol, strender og bading…
– Ja, det er fint, sa Akaya. – Men jeg vil helst være her i jula.
– Er det julemat i Indonesia? spurte Åsa.
– Ris og nudler, svarte Akaya.
– Det er da ganske godt, trøstet Nure. – Og ikke så fett som pølsematen vi har her.
– Akaya sukket. – Det er bare ikke særlig julete.

Fra Jul i Svingen av Eldrid Johansen, s. 26-27.

Glitrende blåsølv og blåeste bær
– åpne fjellet for oss som lever her.
La times bli blå mellom natt og dag
for nisser, folk og fyr av alle slag
La lys gi liv til alt som gror
på hele vår store jord…

I det samme brer en lysende blåfarge seg rundt dem. De hører en fjern rumling og det sitrer i dem. Snart skal de ut! Det buldrer sterkere, fjellet rister, og endelig åpner Blåfjell seg for første gang etter høstsøvnen.

Fra Julenatt i Blåfjell av Gudny Ingebjørg Hagen, s. 8.

Fjøsnissen er en liten gubbe med nisselue og langt skjegg. Det er ikke han som er julenissen, men vi kan si at de to er i slekt. Fjøsnissen er på en måte julenissens småvokste fetter. En gubbe på 275 år, men ikke stort høyere enn en femåring. Han har ikke vokst mye på nesten tre hundre år! Hadde det ikke vært for den røde topplua, ville han knapt vært synlig i skogen blant granbar og mose.

I Norge har fjøsnissen vært en fast gjest på gårdene rundt i landet i flere hundre år. På bortimot hver eneste gård bodde en nisse som hjalp til med å stelle dyrene og holde orden.

Fra Den store faktaboka om julenissen av Pia Strømstad, s. 10.

Og så er endelig dagen her, og vi åpner den aller siste luka i kalenderen. Her finner vi noe som etter min mening er en riktig godbit: Et utdrag fra den aller første boka om Harry Potter.

‘Happy Christmas,’ said Ron sleepily as Harry scrambled out of bed and pulled on his dressing-gown.
‘You too,’ said Harry. ‘Will you look at this? I’ve got some presents!’
‘What did you expect, turnips?’ said Ron, turning to his own pile, which was a lot bigger than Harry’s.
Harry picked up the top parcel. It was wrapped in thick brown paper and scrawled across it was To Harry, from Hagrid. Inside was a roughly cut wooden flute. Hagrid had obviously whittled it himself. Harry blew it – it sounded a bit like an owl.
A second, a very small parcel contained a note.
We received your message and enclose your Christmas present. From Uncle Vernon and Aunt Petunia. Sellotaped to the note was a fifty-pence piece.
‘That’s friendly,’ said Harry.
Ron was fascinated by the fifty pence.
‘Weired!‘ he said. ‘What a shape! This is money?’
‘You can keep it,’ said Harry, laughing at how pleased Ron was.

Fra Harry Potter and the Philosopher’s Stone av J. K. Rowling.

Og mens vi er inne på Harry Potter, vil jeg gjerne dele denne med dere:

Link.

Og med dette gjenstår det bare for meg å ønske dere

I år er jeg enda mer skjelven enn vanlig. Og det er Nordpolbjørnen sin skyld! Det var verdens største brak, og det mest vanvittige fyrverkeri verden noen sinne har sett. Nordpålen forandret farge og ble SORT, alle stjernene ble ristet vekk fra plassene sine, månen ble delt i fire deler, og mannen i den falt ned i bakhagen min.

Fra Brev fra Julenissen av J. R. R. Tolkien.

I am more shaky than usual this year. The North Polar Bear’s fault! It was the biggest bang in the world, and the most monstrous firework there ever has been. It turned the North Pole BLACK and shook all the stars out of place, broke the moon into four – and the Man in it fell into my back garden.

Fra The Father Christmas Letters av J. R. R. Tolkien.

A winter’s poem
Leaves Eyes

One million crystals on the outside of my window
One single thought, a thought of missing you
But only one word from within me
Describes the thought, the thought of you

Ice feathers on my window
Reveal a single thought
A painting of your eyes is a sign that you do know

One million crystals not enough to paint your beauty
Beauty of your soul
300 days I’ve counted
Almost a year, one year of missing you

Ice feathers on my window
Reveal a single thought
A painting of your eyes is a sign that you do know

Once again waters change
Winter spell comes to life again

Ice feathers on my window
Reveal a single thought
A painting of your eyes is a sign that you do know

Ice crystals on my window
Hide frozen life inside
Ice storm outside these walls
But I feel my heart is warm

Link.

Julenissen fans kanskje ikkje?
Kanskje var nissen berre utkledde fedrar og bestemødrer, som dreiv og baska med sekkar og julegåver?
Stinus gjekk bort til vindauget og kika ut, men såg berre gammal snø, ingen lette julekveldsfjon som dala ned mellom englar og stallen i Betlehem. For Jesus var ute der ein stad mellom nissane, han òg, både han og Maria og josef. I kveld rei Maria og Jesusbarnet på eit esel, det visste han, for det gjorde dei kvar julaftan. Det var like sikkert som at han måtte gå her og vente, mens mamma og pappa dreiv og rydda av middagsbordet med potetar, surkål og ribbe, som pappa likte best. Ribbesvoren knaste som steinar inni munnen hans, mellom kvar gong han drakk akkevitt frå ei fin flaske med ei vakker segelskute utanpå.
– Er de ikkje ferdige, så vi kan sette oss og vente på nissen?
– Snart kjem vi, Stinus, sa mamma, der ho stod smilande framfor han men kjøkkenforkleet på seg.

Fra Da nissen kyssa mamma av Torvald Sund.