Fylkesbibliotekets avdeling i Hammerfest tester for tiden ut forskjellige lesebrett. Selv om jeg ikke jobber der, så har det sine fordeler at de er samlokalisert med oss: Jeg har fått æren til å være med på å teste, og denne gangen er det iPad jeg tar en nærmere kikk på.
Jeg har allerede blogget om mitt aller første møte med iPad. Det var dog en smule begrenset, så jeg fikk den med hjem for å teste ut med nett.
iPad som lesebrett.
Å skulle starte å bruke iPad som lesebrett var neimen ikke enkelt. For å kunne lese e-bøker må man ha en «app» som heter iBooks, og tro det eller ei: Denne kommer ikke med som en standard-app. Dette overrasket meg mildt sagt! Men problemet stanset ikke der: For å kunne laste ned iBooks (som i og for seg er gratis), må man ha en iTunes-konto. Og for å kunne opprette en iTunes-konto må man legge inn sine kredittkortdetaljer. Ja, du leste riktig: Man må legge inn disse opplsningene selv om man ikke skal betale for noe. Logisk? Nei, det synes ikke jeg heller. Jeg er definitivt ikke begeistret for å skulle legge igjen slike opplysninger ten videre… Men for å skulle kunne teste dette som lesebrett, så må man altså ha iBooks. Så da var det ikke annet å gjøre enn å skaffe seg en konto og få lastet ned iBooks. Når man først hadde fått lastet ned denne var det duket for lesing.
Når man er vel inne i iBooks kan man få listet bøkene man har lastet ned enten ved et bokhyllebilde, eller ganske greit ei liste. Man har også en søkefunksjon, som gjør at man lett kan søke for å finne den boka man er ute etter, så fremt man eier den. Ved å klikke på boka man ønsker å lese, så åpnes den, og skulle du ha lest den tidligere, vil den åpne seg der du slapp. Du har også mulighet til å sette i et «bokmerke», slik at du evt. lett finner tilbake senere. Det finnes også andre eboksapplikasjoner for iPad, som man nok bør laste ned, spesielt for å få et bedre utvalg av bøker.
Å bla i eboka var også ganske greit, et lite «tapp» med fingeren, så vendte sida seg. Det eneste kunne være hvis man var i bevegelse el. l., og kom borti skjermen ved et uhell, og så plutselig bladde den flere sider du egentlig ikke hadde tenkt… Ellers var det enkelt å navigere seg fram og tilbake. Dessuten kan man søke i selve boka, og på kapitteloversikten er det bare å klikke på det kapittelet man ønsker å lese.
Å lese på skjermen var som å lese på en PC-skjerm. Kan nok bli slitsomt i lengden, så det er viktig å legge den vekk med jevne mellomrom for å hvile øynene.
Helhetsinntrykk.
Da jeg testet iPad først og fremst som et lesebrett, skal jeg ikke gå i detalj rundt det andre. Det finnes en mengde ulike «apps» man kan installere, og man kommer seg lett på web med Safari. Som en nett-dings ville jeg dog heller ha gått for en mini-PC, da iPad har sine begrensninger. Blant annet har den ikke et tastatur, men man kan skrive ved å få opp et tastatur på skjermen. Så vidt jeg kunne se var det ikke mulig å få norsk tegnsetting på dette, men det kan være jeg ikke kikket godt nok på instillingene. «Tastaturet» var OK, men ikke noe mer. Det var også en del andre funksjoner jeg er vant med fra PC jeg savnet.
Som jeg nevnte i det forrige innlegget mitt, er iPaden litt i største laget etter min mening. Jeg har små hender, og å skulle holde med den ene og navigere med den andre kunne til tider bli tungvint. Den er dessuten litt tung, så etter en stund kjente jeg at jeg ble sliten i nakke og skuldre. Å skulle lese på senga, som så mange liker, var også upraktisk på grunn av tyngde og størrelse.
Alt-i-alt er iPad etter min mening et middelmådig lesebrett, og størrelse og tyngde trekker helt klart ned. Det er også en del småting jeg ikke har tatt med her som gjør at det absolutt ikke er noen favoritt. Etter å ha testet dette er jeg sikker på at dette ikke er en «duppeditt» jeg ønsker å eie – da går jeg heller for en mini-PC!
