Her forleden dag gikk jeg amok i dikthylla på biblioteket, og lånte med meg masse diktbøker hjem. Diktbøker er gjerne slike som jeg leser litt her og litt der, og ikke nødvendigvis perm til perm, og jeg liker å ha litt å snuse i. Ei av bøkene som ble med meg hjem var New York-notater av José Hierro. Kjenner du meg i det minste bittelitt, vil du neppe bli overrasket, siden du da sikkert har fått med deg at jeg var i New York i sommer.
José Hierro var en spansk poet, født i 1922. Cuaderno de Nueva York kom ut i 1998, bare fire år før han døde, og boka sies å være betraktet som et av høydepunktene i Hierros forfatterskap, og mottok flere priser for utgivelsen. Diktet jeg ønsker å dele finnes på side 63, og har ingen tittel:
Vi var, de var
sunket hen i tiden.
Vekk dem, lengsel.
Vek dem, vår.
Hent skyggene hjem,
bring dem deres rike.
Gi dem liv, gi dem tilbake
sannheten som de eide.
Måtte vinen spørre dem
på sitt gyldne språk,
måtte de gi svar tilbake
med brennende ord,
med ord av skygge,
med sus av vind,
med ange av skog
som tier seg selv.
Dagens dikt er hentet fra Nokre gutar kjem ikkje heim i kveld skrevet av Mona Vetrhus. Dette er Vetrhus’ debut, og den ble utgitt på Oktober forlag i 2012.
