Bokryggpoesi #6
Bokryggpoesi #5
Gratulerer med dagen!
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.
Fra «No livnar det i lundar» av Elias Blix
Bokryggpoesi #4
Bokryggpoesi #3
Doveggpoesi?
Når man sitter på offentlige toaletter, hender det seg man kommer over noen gullkorn. Her om dagen kom jeg over denne, som jeg bare måtte forevige. Kan man kalle det doveggpoesi?
Dikt på en fredag
Dagens dikt er hentet fra boka De store strendenes samtale : dikt i utvalg ved Paal-Helge Haugen av Kolbein Falkeid. Jeg synes dette er så flott, det skaper så vakre bilder, og rommer så mye!
PÅ NATTHAVET På natthavet er det langt mellom skip. Lanterner hilser hverandre stjernekaldt - Rormannen dreier til styrbord og spør: Hvilke skip gikk forbi? På natthavet er det langt mellom mennesker. Dine ords søkelys krysser mine. Ytterst er bare det veldige rom og vi spør: Hvilket menneske var det? |
Bokryggpoesi #2
Jeg har bestemt meg for å poste bokryggpoesi på torsdager en stund framover. Torsdag er en av mine travleste dager i uka, hvor jeg danser magedans på kvelden inne i Stavanger. Siden jeg allikevel skal inn til byen, dropper jeg gjerne å dra hjem, og drar like gjere rett til byen etter jobb. Disse bokryggdiktene er veldig greie å gjøre klar på forhånd, slik at de poster seg selv mens jeg gjør helt andre ting. Her er da altså mitt andre bidrag.
Bokryggpoesi #1
Jeg har sett flere bokbloggere gjøre det, og jeg kan vel ikke være noe dårligere? Her er mitt første bidrag til bokryggpoesien som er så i vinden!
Bokryggpoesi hos andre bloggere:
* Anitas blogg
* Beathes bokhylle
* ebokhylla mi
* Flukten fra virkeligheten
* Groskros verden
* Lesekaninen
* Leselyst
* Skriblerinnen
* SukkerrørAnitas blogg
Dikt på en fredag
Sylvia Plath er en av poetene jeg fikk øynene opp for da jeg studerte engelsk ved universitetet. Mest på grunn av hennes flotte bok The Bell Jar, og senere har jeg også blitt glad i diktene hennes. Her er ett.
BITTER STRAWBERRIES All morning in the strawberry field They talked about the Russians. Squatted down between the rows We listened. We heard the head woman say, 'Bomb them off the map.' Horseflies buzzed, paused and stung. And the taste of strawberries Turned thick and sour. Mary said slowly, 'I've got a fella Old enough to go. If anything should happen...' The sky was high and blue. Two children laughed at tag In the tall grass, Leaping awkward and long-legged Across the rutted road. The fields were full of bronzed young men Hoeing lettuce, weeding celery. 'The draft is passed,' the woman said. 'We ought to have bombed them long ago.' 'Don't,' pleaded the little girl With blond braids. Her blue eyes swam with vague terror. She added petishly, 'I can't see why You're always talking this way...' 'Oh, stop worrying, Nelda,' Snapped the woman sharply. She stood up, a thin commanding figure In faded dungarees. Businesslike she asked us, 'How many quarts?' She recorded the total in her notebook, And we all turned back to picking. Kneeling over the rows, We reached among the leaves With quick practiced hands, Cupping the berry protectively before Snapping off the stem Between thumb and forefinger. |