Vil bare meddele at jeg fortsatt er i live, men at stillheten fra min side for tiden skyldes intenst juryarbeid for Brageprisen. 😉 Å skulle lese sakprosa ved siden av 100% jobb og samtidig ha litt tid til overs for trening, kor og nære venner er tidkrevende, og blogging nedprioriteres. Jeg kommer sterkere tilbake bare denne perioden er over.
På tampen en liten nyhet: Jeg har fått ny jobb, og i januar starter jeg som barne- og ungdomsbibliotekar i Finnmark. Hipp, hipp, hurra!
Jeg har kommet over ei webside med masse skotske dikt. Det hele startet med at jeg leste Bharfots beretning om sin Skottlandstur (et herlig, vakkert innlegg med masse fine bilder), og jeg fikk lyst til å poste et skotsk dikt her i bloggen min. Så da var det bare å ta Google fatt, og jeg fant denne sida: A Selection of Scottish Poetry.
Og hva passer vel bedre enn et dikt om slott når man snakker om Skottland? Her er ett av Alexander Anderson:
I never see a castle
That is gaunt and grey and grim,
But my thoughts at once go backward
To the past so misty and dim.
To the time when tower and turret,
Kept watch far over the vale;
And along the sounding draw-bridge
Rode knights in their suits of mail.
I see the sunshine glancing
On helmet, pennon, and spear;
And hear from the depth of the forest,
A bugle calling clear.
I fill the hall with visions
Of ladies rich in their bloom;
And stately knights in armour,
And waving with feather and plume.
If I climb the broken stairway,
Where the stone is smooth and fine,
I hear a rustle and whisper,
And footsteps in front of mine.
Whisper of youth and maiden,
As they met in the long ago;
His deep and strong and manly,
Hers tender and sweet and low.
But maiden and youth have vanished,
Away from the scene and the light;
Gone, too, the high-born lady,
And the plumed and armoured knight.
Only the grey old castle,
Of crumbling stone and lime,
Still stands to speak of the ages,
And the iron footsteps of Time.
Neidpath Castle
I USA kan man visst tjene penger på det meste. Blant annet bøker skrevet av eller om presidentkandidatene, forteller Dagbladet.no. Av noen kalt «Candidate lit». Morsomt begrep!
I dag setter de fokus på boka 72 things younger than John McCain, en politisk satire skrevet av Joe Quint. At forfatteren ikke akkurat er en stor fan av den republikanste presidentkandidaten er det nok liten tvil om:
«Men boka til Quint er nok skrevet med et litt annet formål. Den hører til den stadig voksende stabelen av bøker som er mer egnet til å framkalle latter enn sympati for den omtalte presidentkandidaten.
(…)
Joe Quint går riktignok mer til angrep på McCain personlig, enn på politikken hans.»
Forøvrig finnes det også en blogg om temaet: Things younger than Republican Presidential candidate (oh, and did I forget to mention war hero?) John McCain. Ganske morsom, den også.
Jeg kan være veldig enkel til tider: Det er ikke langt unna at jeg hopper og spretter i glede (i hvert fall inne i meg) når andre oppdager bookcrossing. Denne gangen er det Theme Melck som har funnet bøker, noe han nevner i bloggen sin. Lykke! Nå er jeg veldig spent på hvilke bøker han fant og hvordan veien videre blir for ham.
Jeg har skrevet om hva bookcrossing er i en tidligere post, og de som har fulgt meg en stund vet at dette er en av mine største hobbier som jeg gjerne anbefaler til alle og en hver som liker å lese.
Å skulle gå over til nytt system i bloggen tar tid. Spesielt nå som jeg har vært ekstra sliten pga. en bilulykke jeg var med i for en drøy uke siden. En brist i brystbeinet gir en del smerter, samt generell mørbankethet, så jeg sover dårlig, og dermed går alt litt ekstra sakte.
Dette betyr dog ikke at bloggen er glemt eller at jeg ikke leser. For tiden leser jeg The Historian av Elizabeth Kostova, en spennende bok om vampyrer. Det er lenge siden jeg første gang hørte om den, og da tilbudet om å lese den via en bookcrossingboksirkel bød seg, slang jeg meg på. Når jeg er ferdig med boka vil den reise videre til neste på lista.
Ellers jobber jeg med å kategorisere alle gamle ukategoriserte innlegg. Dette er en større jobb enn hva jeg anet, så det er noe som definitivt vil ta tid. Jeg skal forsøke å få tid og overskudd til vanlige blogginnegg innimellom også.
Hvis noen lurer på hvorfor bloggen ser så merkelig ut, er det fordi jeg er i ferd med å bytte fra Blogger til WordPress. Det viser seg at WordPress er mer «pjuklete» enn forventet. Blogger er definitivt enklere å flikke på enn WordPress, men jeg håper at jeg etterhvert får bloggen til å se noen lunde vettug ut, selv med dette systemet…
Det måtte jo skje: Eirik har tagget meg! Det verste er at dette er en sånn memeting som egentlig har vandret rundt gudjammerlig lenge. Husker jeg tok den et annet sted på nettet for noen år siden, faktisk. Men jeg skal være snill og ta den her alikevel.
Utfordringen lyder som følger:
Plukk opp nærmeste bok.
Åpne den på side 123.
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tag fem personer, og fortell hvem som tagget deg.
Okei. Nærmeste bok. Det må bli Forberedelsen av Roda Ahmed. Dette er boka som ligger på toppen av bunken som ligger ved siden av meg. Jeg har nemlig begynt å plukke ut de bøkene jeg skal lese under leseuka mi i sommer. Ei uke som går med til å lese fem ungdomsbøker. Det er antakelig eneste uka jeg jobber hjemmefra om sommeren.
Må innrømme at jeg kanskje ikke er så begeistret for å lese midt i ei bok jeg ikke har lest før, men sier utfordringen side 123, får det bli side 123. Jeg finner femte setning og de neste tre er som følger:
«Jeg prøvde å samle sammen alle de morsomme øyenblikkene så jeg kunne fortelle Edvard om det neste gang vi traff hverandre. Men når jeg kom til å tenke på ham, ble savnet så sterkt at det vasket ut den hyggelige stunden. Det forenklet tilværelsen å skyve ham ut av tankene.»
Dette kan med andre ord se ut til å bli en typisk ungdomsroman…
Jeg tagger med dette følgende:
– Heidi
– Leselama
– Stjernesøkeren
– Maren
– Kulturbomben
Egentlig litt på siden, men alikevel ikke: Hurra! Hurra! Leselama er tilbake!
Hun har nylig skrevet et innlegg om Fredagsstrikkeklubben av Kate Jacobs. Den boka har jeg stående i hylla mi, på engelsk. Som en person som liker å strikke, fikk jeg nå skikkelig lyst til å lese den. Jeg så den første gang på flyplassen i Dublin for snart et år siden. Med andre ord, en slik «insisterende bok». Tror jeg må få lest den snart…
Nå har også Dagavisen anmeldt Roda Ahmeds bok Forberedelsen. De er, i likhet med Dagbladet (som jeg skrev om tidligere), heller ikke over seg av begeistring:
«Til tross for mange fine kvaliteter lider romanene som helhet likevel under at den virker litt løs i sammenføyningene, overgangene er ikke godt ivaretatt, og både fortellerstemmen Zara og en stor del av persongalleriet kan virke litt bleke og utydelige.
Utformingen av kjærlighetshistorien mellom Zara og «sjømannen» Edvard
blir i overkant klisjéaktig og forutsigelig. Og det blir ikke helt klart hvorfor Zara faller for nettopp Edvard. Forfatteren klarer heller ikke helt å sannsynliggjøre Zaras forvandling fra usikker, familiekjær tenåring som knapt klarer å motsi mor og far til en dristig jente som «ulovlig» dater en norsk gutt. Disse motsigelsene i persontegningene bidrar til å gjøre slutten på boka lite troverdig.»
Jeg har akkurat oppdaget nettstedet Leserglede, mest ved en tilfeldighet. Ved første blikk virker dette definitivt som et spennende sted for oss bokelskere. Dessuten må jeg si at det varmet litt ekstra å se sin egen blogg positivt omtalt. Definitivt ei side jeg vil ta nærmere i øyesyn!
