Oslo Sciene-Fiction-festival 2008: Dag 1.

Jeg fikk desverre kun med meg én programpost på Oslo Science-Fiction-Festival i dag, mest på grunn at jeg surret litt rundt og kikket etter at jeg hadde fått det orange adgangsbåndet rundt håndleddet. Jeg tror uansett jeg hadde plukket ut rett paneldebatt for min del: Humor i fantasy – essensielt eller ødeleggende?


Copyright Elin Sjølie
Banner på utsiden. Ingen tvil om at det er her det skjer!

Copyright Elin Sjølie
Salg av brukte bøker.

Copyright Elin Sjølie
NISS (Special effects makeup X) har stand i lobbyen.

Paneldetagere var Katrine Myra, Torstein Bugge Høverstad, Torfinn Ørmen og Klaus Mogensen, og debatten ble i programmet presentert på følgende vis:

«Noen lesere synes humoristisk fantasy, enten det nå er Schmitz, Morressy etter Pratchett, er det beste som finnes. Andre vil ha seriøs High Fantasy, der dragene ikke vitser, riddere og jomfruer kjenner sine roller og leserne ikke trekker på smilebåndet i utide. Hva synes panelet?»

Jeg synes det var en morsom debatt, og spesielt godt likte jeg at publikum ble dratt inn i debatten på en naturlig måte. Mange interssante innlegg! Jeg vet ikke om vi egentlig kom fram til noen konklusjon, men de fleste likte vel humor i fantasy og science-fiction. Og som ei i publikum sa: Å skrive om mennesker uten å dra inn humor er vel litt kunstig, for mennesker er jo så morsomme.


Copyright Elin Sjølie
Panelet: Torstein Bugge Høverstad, Katrine Myra, Klaus Mogensen og Torfinn Ørmen.

Alle bilder er tatt av Elin Sjølie.

The Ghost from the Grand Banks av Arthur C. Clarke

The Ghost from the Grand BanksJeg plukket med meg The Ghost from the Grand Banks fra bookcrossing-hylla på Naturhistorisk Museum i London i mars i år, mest på grunn av at jeg er veldig begeistret for science-fiction, og kunne ikke la være å ta den med meg.

Jeg vet ikke helt hva greia er med science-fiction og blekkspruter, men også i The Ghost from the Grand Banks møter vi en slik. Og den er ikke liten! Denne er gedigen, og har forelsket seg i Titanic. Dog er den ikke veldig sentral for handlingen, den skremmes etterhvert bort. Episoden fikk meg uansett til å tenke på den gangen, for flere år siden, da jeg så en gammel science-fiction-film på TV (så gammel at den var i sort-hvitt, og effektene var ikke mye å skryte av), hvor jorden ble invadert av store, monsterliknende blekkspruter. Det vil si, de så ut som blekspruter, men var selvfølgelig romvesner. Hvilken film det var husker jeg selvsagt ikke, ei heller hvordan den endte.

«Spøkelset» i boka er egentlig ikke noe spøkelse, men Titanic. Handlingen i boka dreier seg om et forsøk på å bringe Titanic opp fra dypet. Ved hjelp av roboter og annet moderne, teknologisk utstyr jobber de i noen år mot målet, dog ikke uten problemer. Handlingen er faktisk satt til vår nåtid, men boka kom første gang ut i 1990. Jeg følte det kanskje var litt sært at man i 2007 skulle ha et meget høyt teknologisk nivå, men når jeg tenker nærmere etter, så var ikke Clarke helt på viddene alikevel. Det er uansett ikke med på å trekke boka ned.

Deler av bokas handling foregår under vann, og denne undervannsstemningen Clarke skaper liker jeg veldig godt. Atmosfæren minner meg på sett og vis om Jules Vernes En verdensomseiling under havet fra 1870. Om godeste Clarke var inspirert av Verne eller ikke vet jeg ikke, men jeg synes han gir noe av samme følelsen, spesielt sekvensen hvor en rekke rike VIP-mennesker blir tatt med i en meget flott u-båt. I denne blir de tatt med på omvisning rundt Titanic, samt at de får en lunsj som skal tilsvare den siste lunsjen som ble servert på Titanic.

En annen ting jeg liker med boka er Clarkes humor. Selv om boka til tider er veldig alvorig, og noen ganger trist, så var det ikke få ganger jeg måtte trekke på smilebåndet. Faktisk lå jeg i parken og lo høyt til tider! (De andre parkløvene syntes nok jeg var en underlig skrue…) Dette er kanskje ikke min favorittbok, men den skåret definitivt høyt på skalaen!

Oslo Science-Fiction-festival: 31. juli – 3. august 2008

Oslo Science-Fiction-estivalOm ei uke braker det igjen løs for Oslo Science-Fiction-festival (OSFF). Festivalen for oss som liker fantasy og science-fiction avholdes i år fra 31. juli til 3. august på Helga Engs Hus, Blindern, Universitetet i Oslo.

Årets hedersgjester er forfatterene Iain M. Banks og Torstein Bugge Høverstad, sistnevnte er kanskje mest kjent som oversetter av Ringenes Herre- og Harry Potter-bøkene. Det kommer dessuten en rekke andre mer eller mindre kjente forfattere: Jon Bing, Ingeborg Arvola, B. Andreas Bull-Hansen, Eirik Newth og Ragnfrid Trohaug, bare for å nevne noen.

Jeg regner med at jeg også i år vil skrive en liten, daglig rapport fra festivalen. Følg med, følg med!

Hvil i fred, Arthur C. Clarke.

En av de mest kjente science fiction-forfatterene, Arthur C. Clarke, er død, forteller Dagbladet. Den 90 år gamle forfatteren er kanskje mest kjent for boka 2001: En romodyssé, som kom ut i 1968, og som siden ble filmatisert. Han har skrevet over hundre bøker, og har nok fascinert mange science fiction-fantaster gjennom en årrekke. Jeg tør påstå han var en av de største.

Jeg synes det er trist at han nå ikke kommer til å skrive flere bøker, men 90 år er en respektabel alder. Så vidt jeg forstår døde han i natt, norsk tid, på Sri Lanka.

Måtte bøkene hans leve et langt, langt liv etter ham…

Oslo Science Fiction-festival 2008

Årets Oslo Science Fiction-festival finner sted torsdag 31. juli til søndag 3. august på Helga Engs Hus, Blindern, Universitetet i Oslo. Hvert år har festivalen æresgjester og denne gangen er det ingen ringere enn science fiction-forfatter Iain M. Banks og Torstein Bugge Høverstad, som blant annet er kjent for den norske oversettelsen av Harry Potter-bøkene, som gjester festivalen. Enn så lenge kan man ikke melde seg på, men jeg regner med at det skjer nærmere sommeren.

Dette er en begivenhet jeg forsøker få med meg hvert år, og så fremt jeg ikke er på ferie akkurat da, kommer jeg definitivt til å innfinne meg!

Jeg utfordrer deg!

Dette er en utfordring spesielt til de av dere som liker science fiction (ser spesielt i retning Eirik): Hvis du skulle anbefale fem gode klassikere innen science fiction til noen som aldri hadde lest science fiction før, hvilke bøker ville du ha valgt, og hvorfor?

Oslo Science Fiction-festival, søndag

Når man våkner mandag morgen etter å ha drømt bizarre drømmer om helgens festival tar jeg det som et tegn på at det var vellykkede dager. Også søndag var en dag full av program for min del.

Jeg startet med å overvære æresgjestintervju med Philip Newth. Gjesten ble intervjuet av ingen ringere enn sin egen sønn, Eirik. De hadde en god og humoristisk tone, og timen fløy avgårde. Både far og sønn er slike som får sagt mye på kort tid, så vi fikk mange morsomme historier. Visste du for eksempel at noen barn i Canada en gang ønsket å reise en statue av roboten Matilda i byen sin? Eller at hun faktisk ble laget tegnefilm av? Eller at det var planer om at boka skulle filmatiseres, men at de som satt på pengesekken ombestemte seg, slik at alle filmplaner falt i grus?



Philip og Eirik Newth

Etter intervjuet fulgte debatt om scince fiction-noveller (hvem leser dem?), og deretter en diskusjon om norsk fantasy med Ruben Eliassen, Sigbjørn Mostue og A. R. Yngve. Forfatterene snakket blant annet om sitt forhold til Tolkien, enten de hadde lest eller ikke lest Lord of the Rings, og hva de ble inspirert av. Det oppstod også en liten diskusjon om kampen mellom det gode og det onde i fantasy, og om hva barn ønsket når det gjalt litteratur.

Det kom også fram at jeg var den eneste blant tilhørerene som faktisk hadde lest alle de fire første bøkene i Phenomena-serien, og jeg hadde lyst til å klappe hardt til forfatteren, Ruben Eliassen, for at han avslørte et par viktige elementer i bok 5 (som kommer ut til høsten) og bok 6. Det synes jeg var riktig så slemt gjort. Heldig for ham at jeg ikke er en voldelig person.



A. R. Yngve, Sigbjørn Mostue og Ruben Eliassen

Etter debatten gikk vi for å høre hvem som hadde vunnet festivalens novellekonkurranse, og begge vinnerene (det ble faktisk delt førsteplass) fikk sine noveller lest opp høyt, og jeg må si jeg ble imponert over resultatet. Deltakerene hadde kun hatt helgen på seg, og hadde et ganske bestemt tema og var bundet til å benytte minst åtte av ti oppgitte ord. Jeg gleder meg til å lese novellene på trykk til neste år, etter at de har blitt jobbet med.

Resten av festivalen gikk for min del med på ikkelitteraturrelaterte foredrag, et om «matte painting» og et om menneskets utvikling de neste 100 000 år. Begge interessante og spennende.

Så var festivalen over, og det var bare å vende nesa hjemover.

Oslo Science Fiction-festival, lørdag

Lørdagen var full dag for meg på Oslo Science Fiction-festival. Jeg skal ikke gå inn på alle programpostene jeg var på, men vil gjerne nevne et par.

Jeg startet dagen med et panel, som bestod av fire forfattere som skriver fantastisk litteratur for barn: Philip Newth, Ruben Eliassen, Sigbjørn Mostue og Kristian Kapelrud. Disse diskuterte det å skrive fantastisk litteratur for barn og unge, og hele seansen var halvveis alvorlig og halvveis veldig humoristisk. Jeg syntes i hvert fall det var moro, og eksta gøy var det å slå av en prat med både Sigbjørn Mostua, som skriver bøkene i Alvetegn-serien som jeg liker så godt, og min barndoms helt Philip Newth, som har skrevet de fantastiske bøkene om verdens morsomst robot, Matilda.



Kristian Kapelrud, Sigbjørn Mostue, ordstyrer Liv-Marit Schjønberg Davidsen, Ruben Eliassen og Philip Newth.

Et annet høydepunkt for meg var å få signert første utgave av tegneseriebladet «M» av Mads Eriksen. Helt klart en serieskaper som sitter inne med mye kunnskap, og jeg elsker hans strek og til tider veldig nerdete striper. Det er nok en del der som kanskje ikke treffer det brede lag, men det er nettopp dette som gjør serien så genial. Den er virkelig forseggjort og har særegenhet. Når en tegneserie mister sin særegenhet så blir den fort lite spennende, noe man jo har sett med Nemi: etter at serien ble «stor» mistet den plutselig mye av sin særegenhet. En av grunnene til at jeg ikke lenger kjøper bladet. Etter min mening er i dag «M» Norges beste tegneserie.



Mads Eriksen signerer «M».

Avsluttet dagen med en morsom diskusjon om «time loops», tidsreiser og slikt, som var veldig interessant. Etter det dro kompisen min og jeg til meg for å se litt på Invader Zim før vi sa ha det, trøtte som strømper.

Oslo Science Fiction-festival, fredag

Jeg dro rett fra jobb til festivalen, og fikk registrert meg. Jeg rakk så vidt siste del av programposten «Det norske SF-året 2006», som var interessant nok.

Det neste jeg ville ha med meg var æresgjest Tim Powers’ tale, som var både morsom og inspirerende. Hva er egentlig meningen med science fiction og fantasy? Trenger det egentlig ha noen dypere mening? Disse og flere andre spørsmål ble tatt opp under denne timen.


Tim Powers

Den neste timen ble viet til paneldebatt for min del. Det vil si, jeg deltok ikke, jeg var der kun som tilhører. Mads Eriksen, Torbjørn Lien og Terje Pedersen diskuterte temaet «Hvor blir det av den store norske fantasy-/sf-tegneserien?» Om man faktisk kom fram til et svar er nok heller tvilsomt. Konklusjonen var vel at det måtte bli av en riking som gjorde det av egeninteresse, siden det er vanskelig å tjene penger på noe slikt.


Mads Eriksen hadde med seg sin personlige vakt.

Siste post programmet på fredagen for min del var en pandeldebatt på engelsk med tema fantasy vs myter i litteraturen. Forholdsvis interessant, egentlig, selv om det kanskje ble noen digresjoner.

Lørdag byr på nye programposter. To be continued!