Smakebit på en søndag.

Det er selvsagt flere av bøkene jeg leser for tiden jeg har brukt en del tid på, men det blir gjerne sånn nå man leser litt her og litt der. Jeg har allikevel startet på nok en ny bok, nemlig Villa Serena skrevet av Domenica de Rosa. Her er en liten smakebit fra boka:

Behind her the silverly olive grove merges with the pale yellow hills, deepening to ochre where they meet the sky, the pine trees are almost mesmerisingly dark and the house itself, terracotta in the evening light, is now bleached to the palest pink.
– s. 4

Villa Serena

Idéen til søndagssmakebiten er Ladybug sin, og du finner hennes smakebit i bloggen hennes.

Smakebit på en søndag.

Er det søndag igjen allerede? Jeg kan knapt tro at kalenderen min nå viser september. Det er igjen tid for denne ukas smakebit, og idéen kommer fortsatt fra Ladybug. Hennes smakebit, og lenke til flere andre, finner du i hennes opprinnelige blogpost.

Denne uka er ei av bøkene jeg leser for tiden en av mine absolutte favorittbøker: Northanger Abbey skrevet av Jane Austen, lastet ned gratis fra Project Gutenbergs hjemmesider. Sitatet under er fra kapittel 2.

Under these unpromising auspices, the parting took place, and the journey began. It was performed with suitable quietness and uneventful safety. Neither robbers nor tempests befriended them, nor one lucky overturn to introduce them to the hero. Nothing more alarming occurred than a fear, on Mrs. Allen’s side, of having once left her clogs behind her at an inn, and that fortunately proved to be groundless.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Smakebit på en søndag.

Det regner ute. Jeg er småforkjølet, og siden jeg la meg tidlig i går, så våknet jeg tidlig i dag. Morgenen har blitt brukt til å lese, samt å slumre under dyna mens jeg har hørt på NRK Alltid Klassisk. Som vanlig leser jeg flere bøker i slengen, og i dag tenkte jeg å gi en smakebit fra de tre «hovedbøkene» jeg leser. Idéen om smakebiten på en søndag er Ladybug sin, og man finner den på bloggen hennes.

Royce paused a moment, staring off into the distance, his face reflective. A cold wind whispered through the trees. His great sable cloak stirred behind like something half-alive.

Avsnittet er fra A Game of Thrones skrevet av George R. R. Martin, s. 6.

Mrs. John Dashwood did not at all approve of what her husband intended to do for his sisters. To take three thousand pounds from the fortune of their dear little boy would be impoverishing him to the most dreadful degree.

Avsnittet er fra Sense and Sensibility skrevet av Jane Austen, e-bok fra The Gutenberg Project, lokasjon 5.

Ganske visst, forholdet mellem dem har alltid fra begynnelsen av været mig en gåte, like fra det tidspunkt da jeg lærte dem å kjenne. I disse siste dager har jeg dog merket hos henne en avgjort motbydelighet og forakt overfor ham, og han næsten likefrem uhøflig mot henne.

Avsnittet er fra Spilleren skrevet av Fjodor M. Dostovjevski, s. 82.

Sense and Sensibility har jeg selvsagt lest tidligere, men jeg elsker jo hennes bøker, og storkoser meg med å lese den igjen. A Game of Thrones har jeg nylig startet på, så jeg har ikke så mange formeninger ennå. Jeg har kommet et godt stykke i Spilleren, men føler ikke at jeg har helt taket på den. Den er så langt rett og slett kjedelig, og jeg håper at det snart kommer en vri eller et vendepunkt som skal gjøre den bedre. Boka er heldigvis ikke så lang.

Oppfordrer dere til å ta en kikk i Ladybugs blogg, og deretter komme med deres egne smakebiter!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Smakebit på en søndag.

En ny søndag, og en ny smakebit på oppfordring fra Ladybug.

As punishment for some past slight, Emma had been placed between the groom’s elderly aunt and uncle from New Zealand, and the phrases ‘beautiful landscape’ and ‘wonderful quality of life’ were rotated for a good three hours.

– fra One Day av David Nicholls, e-bok.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Smakebit på en søndag.

Jeg har av en eller annen grunn ikke tatt denne utfordringen tidligere, men bedre sent enn aldri, ikke sant? Selve utfordringen kommer fra Ladybug, som har bloggen Flukten fra virkeligheten. Sitatet under er hentet fra ei av bøkene jeg leser nå, Lilla stjärna skrevet av John Ajvide Linqvist.

Flickan låg på passagerarsätet, insvept i Lennarts klarröda Helly Hansen-tröja. Lennart satt med händerna vilande på ratten och stirrade på henne. Han var helt lugn och hans kropp kändes urblåst. Klarnad.
– s. 15

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Bare på vent…

For ikke så lenge siden startet jeg på Panserhjertet av Jo Nesbø, men bestemte meg i dag for å legge den på vent. Det er venteliste på biblioteket, og jeg fant ut at den heller fikk gå til neste. Jeg kan lese den en annen gang.

Problemet mitt er at en av bøkene jeg leser for tiden er Anna Karenina av Lev Tolstoj. Den er en murstein av ei bok, og jeg har egentlig kommet ganske langt i den, men den er fantastisk! Krim blir på sett og vis litt tamt i forhold…

Jeg har med andre ord ikke gitt opp Harry Hole, han må bare vente litt…

Bokbloggturné…

Jeg er med på noe så spennende som en bokbloggturné! Og nå er jeg i gang med å lese augustboka: Hvis jeg blir av Gayle Forman. Har ikke kommet så langt enda, men jeg får bare føyse på, for om ei uke, mandag 17. august, er det min tur.

En liten smakebit fra boka:

Er jeg død?
Jeg må faktisk stille meg dette spørsmålet.
Er jeg død?
I førstningen er det liksom åpenbart at jeg er det. At den står-her-og-ser-greia er midlertidig, en pause før det skarpe lyset og de ser-livet-passere-i-revy-greiene som vil bringe meg dit jeg skal etterpå.

– fra Hvis jeg blir av Gayle Forman, s. 20

Følg med, følg med!

Spanande!

For de av dere som venter på at jeg skal skrive med Twilight kan jeg fortelle at jeg jobber med saken. Ingen grunn til bekymring, det kommer!

Ellers er jeg i gang med to spennende bøker: Queste av Angie Sage og Darlah av Johan Harstad. Her er en liten smakebit fra sistnevnte:

Han stivnet i hele kroppen
Han klarte ikke puste.
Med ett sto det helt klart for ham hvor han hadde sett de tegningene før.
På et blunk forandret ansiktet hans seg, fra et tomt, likegyldig uttrykk til blendende, hvit redsel.
Han skrek.
Og skriket hans kunne høres langt ute på gaten.
Det var lyden av et menneske som nettopp hadde skjønt at alt håp var ute.
– fra Darlah : 172 timer på månen av Johan Harstad, s. 41