Kategori: ymse om bøker

Publisert

Neil Gaimans Neverwhere – TV-serien

Min favorittbok Neverwhere var i utgangspunktet en TV-serie, den også skrevet av Gaiman. Nå har jeg omsider fått sett serien på DVD, og det var som om å se boka! Jovisst, det var noen småforskjeller, men serien var virkelig herlig!

TV-serien ble først vist på BBC Two i 1996, og hadde sitt utspring i en samtale med Lenny Henry, som han skrev TV-serien sammen med. Henry hadde i utgangspunktet foreslått en TV-serie om hjemløse som hadde dannet stammegjenger (tribes) i Lonodn. Gaiman var skeptisk, han var redd for at det skulle virke som om at det å være hjemløs ville være kult, og at dette kunne føre til at unge mennesker ville rømme hjemmefra for å bli hjemløse selv.

Hovedpersonen, skotske Richard Mayhew, bor i London, kommer en sen kveld over jenta Door, som ligger skadet på gata. Til tross for hans forlovedes sterke protester, hjelper Richar Door, og tar henne med hjem, slik at hun får hvile og forbundet sårene sine. Det viser seg at Door kommer fra London Below, som er en helt annen verden enn det London vi kjenner fra virkligheten. På denne måten blir Richard selv en del av denne nye, ukjente verdenen. Han mister jobben, leiligheten, kjæresten, og blir ufrivillig kastet ut i et eventyr han ikke kunne ha forestilt seg.

Neverwhere er også utgitt som tegneserieroman, men denne har jeg ikke lest. Jeg har dog hørt av noen at de ikke var så begeistret. Planen er å gjøre meg opp en egen mening om akkurat dét etterhvert.

Publisert

Hurra for Paddington!

Paddington, LondonVi kjenner vel alle den lille bjørnen som ble funnet alene og forlatt på Paddington stasjon i London? I år fyller bamsen 50 år! Og for oss som er glade i slike litterære brumlebasser, kan Dagbladet komme med følgende gode nyhet:

«Bøkene om den snakkende peruanske bjørnen som blir adoptert av en britisk familie, ble skrevet av Michael Bond i perioden 1958 til 1979.

50 år etter at første bok gikk i trykken feirer forfatteren med nye eventyr for den lille optimisten i boka «Paddington i dag».

I en moderne verden møter bjørnen tabloidjournalister og trafikkpoliti under uttrykning. Paddington kommer igjen i vanskeligheter – han er bare den typen bjørn. Også en film er på trappene.»

Her er det mye å rope hurra for, med andre ord.

Publisert

En ålreit fyr

Selv har jeg fortsatt ikke lest den, men Dagbladet.no kan fortelle at Jo Nesbøs nye roman, Hodejegerne, topper boklista for skjønnlitteratur denne uka. Tidligere har jeg lest Harry Hole-bøkene, og har syntes dette var god krim, så jeg er veldig spent på denne.

Det er ikke kun med Hodejegerne han ligger på topp, men Snømannen fra i fjor ligger fortsatt høy: på en tredje plass.

Forøvrig synes jeg det er kjempeflott av Nesbø å ha bestemt at alle inntektene fra Hodejegerne skal brukes til å forbedre barns lese- og skriveferdigheter.

«- Pengene skal gå til en stiftelse som skal ha et veldedig formål, nemlig å dele ut en årlig pris. Stiftelsen skal hete «Harry Hole»-stiftelsen, og prisen, som skal hete «En ålreit fyr» eller «Ei ålreit dame», skal gå til en person som skal få dele ut prispengene videre.

(…)

– Kravet til denne prisen er at den skal gå til barn som er i en situasjon hvor de ikke får opplæring i skriving og lesing. Dermed er det naturlig at den vil gå til land med høy analfabetisme. Absolutt alle inntekter fra dette – bokhandelsalg, paperback, bokklubb, lydbok og eventuelle film- eller teaterrettigheter – vil gå til stiftelsen, opplyser Nesbø.»

Jeg synes dette er en utrolig flott ting å gjøre, og oppfordrer andre forfattere som tjener gost å også gi penger til et veldedig fomål.

Publisert

Mian Lodalen med ny bok

Jeg er veldig begeistret for den svenske forfatteren Mian Lodalen. Jeg synes hun har en tendens til å skrive virkelig humoristisk, og selv om noen av hennes bøker kan være ganske lettleste, så bærer de ofte et preg av politisk budskap. Slikt kan man like!

Nå kommer hun snart med ny bok: Dårens dotter. Planen er at den skal komme ut i spetember (riktignok på svensk), og dette er definitivt ei bok jeg kunne tenke meg å meske meg med.

«Connie är en flicka med för lite fett på kroppen och för många tovor i håret. Hon växer upp hos sin moster och hennes man i ett nybyggt miljonprogram i frikyrkometropolen Jönköping. Hennes pappa är visserligen världens roligaste, men han dyker bara upp när det passar honom.

Connie är inte som andra ungar. Flickornas rephoppande intresserar henne lika lite som frökens försök att lära ut alfabetet. Men så småningom får hon en själsfrände i jämnårige Kalle. Tillsammans parerar de smällarna från vuxenvärlden, ger igen och slår trotsigt in på en allt farligare väg.

Omedvetet börjar Connie härma sin pappa – den karismatiske charmören som byter flickvänner oftare än kalsonger, bohemen, kondomförsäljaren, Cornelisimitatören, racerföraren och fängelsekunden. Mannen som tänjer på gränser för tänjandets skull.

Dårens dotter handlar om en flickas villkorslösa kärlek till en pappa som inte liknar någon annan. En oförglömlig, delvis självbiografisk roman, fylld av både humor och svärta.»

– AdLibris.com

Publisert

Naken mann drepte neger med øks…

Dagbladet kan virkelig det der med snodige overskrifter. Ta bare en av dagens på deres nettutgave: «Bond slåss mot halvape og farmasøyt». Jeg innrømmer at jeg hevet et øyenbryn.

Artikkelen handler om Sebastian Faulks nye roman, Devil May Care, som kommer ut i morgen. Avisa skriver også følgende om boka:

«Den britiske avisa Telegraph skriver at handlinga i «Devil May Care» er lagt til 1967 og den kalde krigen. I løpet av historien er James Bond innom Midt-Østen, Paris og London, slik byen framsto i de svingende sekstiåra – med yoga, hippier, marijuana og det som måtte høre til.»

Når det er sagt, dette er neppe ei bok jeg kommer til å lese. Har en følelse av at den ikke er helt min kopp te, som britene sier.

Publisert

Leser så det freser…

Slik det ser ut på denne bloggen for tiden skulle man vel nesten tro jeg ikke leste bøker. Jeg kan berolige med at dette ikke er tilfellet. Jeg leser fortsatt masse, og tenker til stadighet at «denne boka må jeg blogge», men så kommer jeg aldri så langt. Det har kanskje noe med travle jobbdager og forestående korkonsert og lite overskudd til annet å gjøre. Jeg vil allikevel nevne noen riktig gode bøker jeg har lest i det siste.

Sementhagen av Ian McEwan:

Ei kort og utrolig sær bok. Handler om fire barn som en sommer mister foreldrene sine, og om hvordan de forsøker å leve alene denne sommeren. Vi ser det hele gjennom øynene til Jack, som også virker som en passe sær fyr.

The Wooden lakeThe Wooden Sea av Jonathan Carroll:

Jonathan Carroll minner meg på mange måter om min favorittforfatter Neil Gaiman. De er definitivt ikke identiske, men begge blander vår egen virkelighet med det fantastiske. Wooden Sea var kanskje også ei sær bok, men definitivt ei jeg vil anbefale.

Boka handler om politimannen Frannie McCabe. Som tenåring var han en irriterende og obsternasig villstyring, men har nå endt opp som en middelaldrende mann med kone og stedatter i en til vanlig rolig by. En dag dukker det opp en invalid hund på politistasjonen, som han tar vare på. Kort tid etter dør hunden, og så starter plutselig en rekke underlige hendelser å skje…

InterWorld av Neil Gaiman & Michael Reaves:

Gutten Joey er av typen som kan gå seg vill i sitt eget hus. En dag skal han forsøke å finne veien hjem, men ender plutselig opp i en parallell verden. Nok en fantastisk bok av Neil Gaiman.

Publisert

Liza Marklund til topps igjen.

I følge Dagbladet.no skal Liza Marklund være krimdronninga over alle krimdronninger, og visstnok en krimforfatter «alle» leser. Hennes siste roman, Livstid, topper igjen boklista for pocketbøker, og ligger som nummer tre på lista over skjønnlitteratur. Jeg må alikevel innrømme at dette er en forfatter jeg aldri har lest, og det er nok heller ikke en forfatter jeg kommer til å prioritere, i hvert fall ikke med det første.

Topp fem på Boklista denne uka er om følger:

Skjønnlitteratur
1. Tusen strålende soler – Khaled Hosseini
2. Snømannen – Jo Nesbø
3. Livstid – Liza Marklund
4. Havets katedral – Ildefonso Falcones
5. Jenta som lekte med ilden – Stieg Larsson

Generell litteratur
1. Inn med sølvskje – E. Hellstrøm/A.K.Hærland
2. Hemmeligheten – Rhonda Byrne
3. Biler, båter, tog og fly – Chris Oxlade
4. Fristende tapas – Dorthe Erichsen
5. Alle verdens dyr – Martin Walters

Pocket
1. Livstid – Liza Marklund
2. Vinter i Madrid – C.J. Sansom
3. Drageløperen – Khaled Hosseini
4. Menn som hater kvinner – Stieg Larsson
5. Menneske uten hund – Håkan Nesser

Komplett liste finner du på Dagbladet.no.

Publisert

Én, to tre, på det fjerde skal det skje!

Det måtte jo skje: Eirik har tagget meg! Det verste er at dette er en sånn memeting som egentlig har vandret rundt gudjammerlig lenge. Husker jeg tok den et annet sted på nettet for noen år siden, faktisk. Men jeg skal være snill og ta den her alikevel.

Utfordringen lyder som følger:
Plukk opp nærmeste bok.
Åpne den på side 123.
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tag fem personer, og fortell hvem som tagget deg.

Okei. Nærmeste bok. Det må bli Forberedelsen av Roda Ahmed. Dette er boka som ligger på toppen av bunken som ligger ved siden av meg. Jeg har nemlig begynt å plukke ut de bøkene jeg skal lese under leseuka mi i sommer. Ei uke som går med til å lese fem ungdomsbøker. Det er antakelig eneste uka jeg jobber hjemmefra om sommeren.

Må innrømme at jeg kanskje ikke er så begeistret for å lese midt i ei bok jeg ikke har lest før, men sier utfordringen side 123, får det bli side 123. Jeg finner femte setning og de neste tre er som følger:

«Jeg prøvde å samle sammen alle de morsomme øyenblikkene så jeg kunne fortelle Edvard om det neste gang vi traff hverandre. Men når jeg kom til å tenke på ham, ble savnet så sterkt at det vasket ut den hyggelige stunden. Det forenklet tilværelsen å skyve ham ut av tankene.»

Dette kan med andre ord se ut til å bli en typisk ungdomsroman…

Jeg tagger med dette følgende:
– Heidi
– Leselama
– Stjernesøkeren
– Maren
– Kulturbomben

Publisert

Ukas bokliste.

På mandag kom ukas bokliste i Dagbladets nettavis. De tre øverste plasseringene ser slik ut:

Skjønnlitteratur:
1. Havets katedral av Ildefonso Falcones
2. Luftslottet som sprengtes av Stieg Larsson
3. Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson

Generell litteratur:
1. Biler, båter, tog og fly av Chris Oxlade
2. Verdensrommet av John Malam
3. Alle verdens dyr av Martin Walters

Pocket:
1. Livstid av Liza Marklund
2. Vinter i Madrid av C.J. Sansom
3. Drageløperen av Khaled Hosseini

Boklista er utarbeidet av Den norske Bokhandlerforening og offentliggjøres en gang i uka.

Publisert

Leseglade foreldre.

Jeg må bare si litt mer om leseglede. Det gjør meg så glad! Dagbladet skriver at norske foreldre er på toppen når det gjelder lesing. I den anledning har de intervjuet Andrea Bræin Hovig, som så gjerne vil overføre den gleden hun hadde av å lese til sin lille datter.

Kanskje kjenner du igjen navnet? Her er kanskje forklaringen:

Andrea Bræin Hovig har tatt leseinteressen litt lengre enn småbarnsforeldre flest. I går debuterte hun som barnebokforfatter på Gyldendal med boka «Ville Wilma».

Sitat: Dagbladet

Denne artikkelen gjør meg ikke bare glad, men den minner meg opplevelsen jeg hadde i fjor vinter, da jeg bodde i Bærum og på t-banen på vei til jobb møtte en mor og hennes lille datter som satt og leste. Tenk så lite skal til for å glede en bokelsker.