Kategori: ymse om bøker

Det nærmer seg med stormskritt slutten av august, og nå står forlagenes bakgårdssalg for døren. Jeg har en anelse om at det kanskje vil være mange fristelser å finne der…

Skal, skal ikke?
Trenger jeg egentlig flere bøker? (De kan jo lånes på biblioteket…)

Oktober, Samlaget, Pax, Spartacus, Humanist, Imprintforlaget, og Andresen & Butenschøn arrangerer sitt bakgårdssalg for syvende år på rad. Salget avholdes i Huitfeldtsgt 15 i Vika.

Åpningstider:
Torsdag 30. august. Kl. 15.00 – 20.00
Fredag 31. august. Kl. 15.00 – 19.00
Lørdag 1. sept. Kl. 11.00 – 15.00
Man kan betale med bankkort.

Aschehoug, Oktober og Universitetsforlaget selger bøker i Aschehougs bakgård (Sehestedsgate 3).

Åpningstider:
Torsdag 30. august kl. 11.00 – 19.00
Fredag 31. august kl. 11.00 – 19.00
Lørdag 1. september kl. 10.00 – 16.00

Aschehougs bakgårdssalg reklamerer med «Barnas dag» på lørdag, hvor de rydder ekstra plass til barne- og ungdomsbøker, samt deler ut gratis is og ballonger til barna.

Og, NB! Aschehougs bakgårdssalg arrangeres i samarbeid med Amnesty, og overskuddet fra dette går til Amnestys arbeid!

Takk til Theme Melck for at du gjorde meg oppmerksom på dette!

Anne B. Ragde har, som sikkert de fleste har fått med seg, kommet ut med oppfølgeren til Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, nemlig Ligge i grønne enger. I går kunne Dagsavisens nettutgave fortelle at den nye boka selger rekordmye.

Førsteopplaget til Ligge i grønne enger var på utrolige 200 000 (120 000 var forlagets og 80 000 var Bokklubbens opplag), og allerede nå, kort tid etter at den kom ut, trykker forlaget opp 50 000 til. Svimlende 250 000 bøker i et lite land som Norge.

I det siste har debatten rast om hvorvidt Radges bøker er bra eller ikke. Jeg har selv lest de to første, og disse ga meg stor glede, så jeg kommer definitivt til å lese den siste i triologien også, selv om den må vente enn så lenge. Om de er bra litteraturmessig? Tja… Jeg vil kanskje ikke kalle det stor litteratur, men de har definitivt stor underholdningsverdi. Og er ikke dette en verdi i seg selv, så vet ikke jeg. Det er i hvert fall bedre enn å se Hotell Cæsar på TV2.

En av skribentene på Forfatterbloggen.no spurte i går følgende spørsmål:

«Hva er vitsen med litteratur i Norskfaget?
Hvorfor står de bøkene, novellene, diktene, whatever, essays, som står der der?»

Det sier seg selv at slikt skaper diskusjon. Skribenten, som enten kaller seg eller heter Adolph, hevder i en av kommentarene til sitt eget innlegg at det å lese ikke er noen verdi i seg selv. Og her er jeg nok sterkt uenig med denne Adolph. Jeg mener faktisk at det å lese har en egen verdi. Skaper det ikke verdi hvis leseren leser Sandemo eller Hardyguttene, som blant annet nevnes i diskusjonen, og faktisk har glede av det? Er ikke leseglede en verdi i seg selv?

Jeg innrømmer gjerne at jeg blir provosert av slike utsagn, og jeg regner også med at det er meningen å provosere. Dog synes jeg det er trist hvis en person ikke kan se verdien i leseglede. Leser vedkommende kun for å «bli mere dannet»? Hvis det er så, synes jeg oppriktig synd på vedkommende, tenk alt han eller hun går glipp av!

Det å kunne finne glede i å lese en bok, det være seg Bobsybarna eller Hamsun, synes jeg faktisk er en verdi i seg selv. Faktisk kan jeg se verdien i å lese det meste, også aviser, tegneserier, blogger på nettet, brev, stortingsmeldinger eller hva det måtte være. Så lenge leseren faktisk får noe ut av det den leser, synes jeg lesingen er en verdi i seg selv. Her er jeg sterkt uenig med Adolph. Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen: Litteratursnobberi har jeg lite til overs for.

At litteratur og musikk henger sammen er intet nytt. Jeg synes det er gøy å se band hente navnene sine fra litteratur, både på den ene og andre måten. Her ser vi én måte. Fin sang er det også.

Epica – «Never Enough»

Aftenposten skriver i dag om debatten på Forfatterbloggen: Hvorvidt bør norske forfattere skrive på norsk eller engelsk? (Selve blogginnlegget har jeg så langt ikke klart å oppdrive).

«På nettstedet Forfatterbloggen er det nå i gang en debatt om norske forfatteres språkvalg. Forfatter Øystein Hauge tror det bare er et spørsmål om tid før en norsk forfatter skriver bok direkte på engelsk.» skriver journalist Frank Lande. (Men en av bloggerene påselve bloggen sier i dag at innlegget i utgangspunktet var skrevet anonymt, så det er ikke godt å si om det faktisk var Hauge som satte i gang debatten eller ikke. Nåvel.)

Og jeg spør meg selv: Hva tenker jeg om dette? Bør norske forfattere skrive bøker direkte på engelsk? Vel, jeg kan ikke se at det er noe i veien for dette, men da må vedkommende ha et godt språk og kunne uttrykke seg like godt på engelsk som på sitt eget morsmål. De fleste norske forfattere vil nok skrive best på norsk, og heller håpe at det de skriver blir oversatt. Dog, det finnes som sagt ingen regler unntak, så skulle noen klare det, bare sett igang! Det vil om ikke annet åpne for et større marked, det er tross alt flere som leser engelsk enn norsk. Spesielt smalere genre og forfattere kan vinne på dette.

Blir spennende å se hva som skjer framover…

I England har de nå fått noe som heter Book Bars, som skal være en slags bokcaféer for unge, hvor de blant annet skal kunne låne bøker, tegneserier o. l. Det er med andre ord en slags type biblioteker i ny design, tilpasset unge!

Det er planer om å lage minst 18 slike bok-barer forskjellige steder i England, blant annet med støtte fra the Reading Agency.

Jeg synes det er genialt å tenke fremover på denne måten. Dette viser også at det kan være lurt å forhøre seg med yngre biblioteksbrukere for nye idéer.

Kanskje dette er et konsept som også kan brukes her til lands?

Jeg tror enhver som har lest Neil Gaimans Neverwhere vil si seg enig i at London simpelt hen ikke blir det samme etter å ha kost seg med denne fantastiske boka. De dagene jeg nettopp tilbragte i London var bevis nok. Hver gang stemmen over høyttalerene annonserte «Mind the gap!» måtte jeg kjempe tilbake latteren og kikket spent ut av togvinduet for å se om jeg kunne få et glimt av «the Gap».

• J. K. Rowling er verdens best betalte barnebokforfatter? Hun skal i 2004 ha tjent 34,2 millioner pund (ca 409 millioner norske kroner).
• Verdens største pop-opp-bok er en revidert utgave av Æsops fabler? Boka måler 122 x 76 cm og veier 13 kg.
• Verdens lengste roman er På sporet av den tapte tid av Marcel Proust? Boka inneholder ca 9 609 000 tegn.
• Verdens mest solgte skjønnlitterære forfatter er den nå avdøde krimforfatteren Agatha Christie?

Kilde: Guinness Worls Records 2007

Min favorittroman er Neverwhere skrevet av Neil Gaiman. London blir aldri det samme etter å ha lest denne boka…