Det har vel egentlig pågått en debatt om hva et bibliotek egentlig er og hva det egentlig burde være ei stund nå. (Det vil si, folkebiblioteket). Den svenske nyhetssiden SvD har en interessant artikkel om temaet: «Kaffe eller Kafka?» I denne artikkelen tar de nettopp for seg spørsmålet: «Vad ska ett folkbibliotek egentligen vara i en tid av sjunkande bokpriser och exploderande medieutbud?»
Vi som jobber innen bibliotekvesnet ser det tydelig. Besøkstallene går ned. Selv her i Hammerfest kryper det langsomt nedover, selv om vi ligger en del høyere enn landsgjennomsnittet. Spørsmålet som melder seg blir naturlig nok «hva skal vi gjøre for å få folk tilbake til biblioteket?» Og dette spørsmålet henger naturlig sammen med det som er nevnt over.
Sedan begynnelsen har folkbiblioteken haft en ansvarstagande roll. Det har handlat om att ta ansvar för kvalitet, även den kvalitet som inte är kommersiellt gångbar.
Men det har också handlat om ett socialt ansvarstagande, exempelvis att ta ansvar för barns språkutveckling och erbjuda en neutral mötesplats för olika grupper. (SvD.se)
Og hva står det i den norske bibliotekloven (ja, vi har en sånn)? Jo, der står det følgende:
§ 1. Målsetting
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent.
Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.
Som vi ser skal biblioteket i sitt tilbud kegge vekt på blant annet allsidighet og aktualitet. Slik jeg ser det betyr dette at man må se på samfunnet i dag og på dettes behov. Med andre ord vil et bibliotek som kun låner ut bøker egentlig ikke være hverken særlig allsidig eller aktuelt. Misforstå meg rett, jeg snakker ikke om å fjerne bøkene helt fra bibliotekene, men det er et behov for å modernisere en del steder. Biblioteket må være noe mer enn en lagringsplass av bøker!
Biblioteket er med andre ord så mye mer: En sosial møteplass, et sted hvor man kan «være alene sammen». Sitte i en stol og lese avisen, sammen med andre avislesere, eller sitte i en krok med sin laptop og surfe på gratis trådløst nett. Det er et sted man kan få hjelp til å finne informasjonen man leter etter, kanskje man trenger å finne ut av hvilke byggeplaner kommunen man bor i har? Da er biblioteket et naturlig sted å forhøre seg. Bibliotekarer er eksperter i informasjonsgjenfinning og skal kunne hjelpe deg med å finne det du er ute etter i informasjonsjungelen. Noen ganger kan man gå på biblioteket å for eksempel høre et foredrag i et tema man interesserer seg for (her i Hammerfest hadde vi for en tid tilbake et foredrag om klimakrisen).
Det hele koker vel egentlig ned til at biblioteket er avhengig av menneskene som bruker det, og må derfor rette blikket ut til befolkningen. Og til hverandre. Vi kan ikke sitte på hver vår tue og skule inn i vår egen navle…
Biblioteket i Tromsø