Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson

Nyere norsk science fiction for voksne er ikke noe det finnes store mengder av, så da lesesirkelen jeg er med i bestemte seg for å lese Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson var jeg ganske spent. Først lånte jeg boka på biblioteket, men da jeg fant ut at den hadde kommet ut i heftet format, fant jeg ut at jeg gjerne ville kjøpe den.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Huset mellom natt og dag er en dystopisk framtidsroman, og handlingen er i hovedsak satt til Europa. Dette er første bok i en serie, og handler om Marko Eldfell, en tidligere biologisk modifisert soldat og dessertør. Han lever i skjul, og jages stadig av flere og flere, blant annet av de fryktede Maskene.

Dette er en skikkelig actionfylt bok, det skjer mye og den er veldig spennende. Språket er ganske røft og moderne, noe som passer boka godt. Språket er definitivt med på å skape atmosfæren i boka. Et konservativt språk nær riksmål hadde definitivt ikke passet her!

Hvis du ønsker deg ei bok med mye dybde, er nok ikke denne boka for deg. Dette er ren underholdning! For min del synes jeg det er helt greit. Det er faktisk ganske deilig å bli underholdt, og dette er ei bok man godt kan lene seg tilbake og slappe skikkelig av med. 
Jeg har store planer om å skaffe meg bok to også, og gleder meg til å følge Marko videre. Planen er å kjøpe den heftede utgaven når den kommer ut, men det kan hende at jeg blir nødt til å lese den før det…

Hålke av Helene Uri

I august var jeg så heldig å være en av to som ble trukket ut i Gyldendals lille konkurranse på Instagram om å få et forhåndseksemplar av Helene Uris nye bok Hålke, og på torsdag dumpet den ned i postkassa mi. Siden jeg hadde gledet meg til å lese denne, la jeg de andre bøkene til side for å konsentrere meg om denne.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Boka handler om et gammelt ektepar, Ebba og Karl, på over 70, som har vært gift i over 40 år. Det er januar, og det er kaldt og ikke minst speilblankt ute: De to gamle blir «fengslet» i sin egen leilighet, da kommunen ikke har strødd. En tur ut er livsfarlig, og det begynner å bli skrantent i matskap og kjøleskap, og de går tom for kaffe underveis. Å være innestengt i dagesvis påvirker definitivt de to gamle, og mye grums bobler opp til overflaten, både utroskap (Ebba) og vold (Karl).

Helene Uri skriver veldig godt. Hun har et konservativt språk som passer godt til handlingen i boka, samt at hun bevisst velger språkbruk ektefellene imellom som understreker personlighetene og dynamikken mellom de to. Språket er definitivt med på å gi de to den personligheten de har, og jeg liker hvordan Uri gir karakterene liv.

De er langt fra perfekte, men man blir allikevel glad i dem. Man kan spørre seg om hvorfor ikke Ebba, som helt klart er en sterk kvinne på mange måter: Hun har satset på karriere og hatt en velansett jobb som høyskolelektor, ikke kommer seg ut av et ekteskap med en brutal ektemann. Hva er det som får henne til å bli?

Av de to karakterene er det uten tvil Ebba vi blir best kjent med. Uri får oss til å virkelig krype under huden hennes, vi får ta del i tankene og føllsene hennes. Karl er litt mer fjern, men jeg synes ikke dette er en svakhet i boka. Selv om boka er skrevet i tredjepersons synsvinkel, er det på en måte gjennom Ebbas øyne vi opplever historien gjennom.

Kort sagt likte jeg boka godt. Den er velskrevet og troverdig. I tillegg likte jeg den lille uventede tvisten på slutten. Jeg har absolutt planer om å lese flere bøker av Helene Uri!

1000 piskeslag : fordi jeg sa det jeg tenkte av Raif Badawi

Som født og oppvokst i et av verdens mest demokratiske land er det lett å ta sin egen ytringsfrihet for gitt. Derfor er det viktig å huske på at ikke alle har det like godt som oss, og saudiske Raif Badawi ble dømt til 10 års fengsel og 1000 piskeslag for å ha skrevet kritikk av islam og det sudiske regimet på sin egen blogg. I denne boka er noen av bloggerens tekster samlet, og vi får et innblikk i hva Bawadi faktisk har blitt dømt for å ha skrevet.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Bawadis tekster var veldig interessant lesing, hans religionskritikk er på sin plass, og det at han faktisk får en hard straff for å ytre sine meninger er en virkelig tankevekker. Jeg synes det er så bra at tekstene er oversatt, for det gir oss et innblikk i et tankesett vi kanskje ikke er så kjente med fra før. Det er ingen tvil om at Bawadi selv er muslim, og dette viser hvor viktig det er å ikke skjære alle over én kam. Islam har også mange stemmer, og absolutt ikke alle er ekstreme fanatikere. Også blant muslimene finner vi de liberale som er imot det ISIS holder på med.

Jeg er glad for at jeg lånte denne boka på biblioteket (nærmest tilfeldig). Det er ei lita bok, og den er kjapp å lese. Dette er ei bok jeg håper mange vil lese!

Smakebit på en søndag

Helene Uri har akkurat kommet ut med ny bok, Hålke, og jeg er så heldig at den havnet i postkassa mi på torsdag. Selvsagt måtte jeg bare komme i gang med denne boka, og er jeg heldig rekker jeg å lese den ut i kveld eller i morgen. Dagens smakebit er hentet fra begynnelsen av boka.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Men Ebba er oppstemt. Hun har funnet løsningen. Svaret på spørsmålet hun kanskje ikke har stilt, men som har ligget der, like under uro og svak mistrivsel. Det er leiligheten som har skylden. Det er en lettelse å ha svaret. Det er en nødvendighet å ha et sted å plssere skyld og ansvar. Men etter hvert som Ebba fortsetter oppstigning fra drøm til dag, fortoner ideen om leilighetens forbannelse seg mer og mer tåpelig. En tanke som slett ikke er henne verdig, hun som i store deler av deler av sitt liv har vært en vitenskapens kvinne, en fornuftens talsperson.

Flere smakebiter finner dere som vanlig på bloggen Flukten fra virkeligheten.

Emma av Jane Austen

Jane Austens roman Emma kom ut for første gang i 1815, og er nok en av Jane Austens mest lettleste romaner. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange ganger jeg har lest romanen, men siden jeg har litt Jane Austen-dilla for tiden, ble denne lest omigjen nylig. Jeg tror jeg har lest den tre ganger nå, og vet at jeg leste den sist for fire år siden.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Boka handler om Emma Woodhouse, som er en skikkelig «Kirsten Giftekniv». Hun forsøker å gifte bort sine venner, men er veldig bestemt på at hun ikke skal gifte seg selv (hun må jo ta vare på sin gamle far). Den 15 år eldre Mr Knightley er familiens nabo og nære venn, og antakelig den eneste som tør å kritisere Emma og hennes oppførsel.

Harriet Smith er Emmas venninne, og født utenfor ekteskap. Emma tar henne under sin vinge, og ønsker å få henne gift med en av de mer velstående mennene i hennes sirkel. Dette medfører at Harriet takker nei til et frieri fra Robert Martin, noe som gjør Mr Knightley rasende…

Det er flere slike små «intriger» i boka, noe som gjør den ganske humoristisk på sitt vis. Emma er ei søt bok, og jeg kan vel ikke akkurat påstå at den er veldig krevende. For meg er den koselesing, selv om Jane Austen også i denne boka beskriver kvinnens situasjon. Den peker på tidens forventninger om at man gifter seg innom egen stand, at det strengt tatt er mannen som sitter med makten innen giftemål, og at en kvinne uten formue definitivt ikke kan gifte seg med hvem som helst.

Boka kan lastes ned som gratis e-bok fra Project Gutenberg, hvor man kan finne mange klassikere som har fallt i det fri.