For de av dere som fortsatt ikke har fått det med dere: Den siste Harry Potter-boka skal deles opp i to filmer. Jeg må innrømme at jeg har litt ambivalente følelser. På den ene siden er det kult at vi får mer Harry Potter, spesielt siden bøkene nå på sett og vis er over, på den annen side, hvorfor to? Det er jo ei bok…. Og det er sikkert en hel masse i boka som kan kuttes ut ved en filmatisering. Vi får se, vi får se. Det er fortsatt ei stund til filmene kommer ut. Føst skal vi glede oss over filmatiseringen av Harry Potter and the Half-Blood Prince.
Tro, håp og kjærlighet.
I dagens nettutgave av Dagbladet får vår alles kjære Tore Renberg hard medfart. Overskriften roper intet mindre ut med «Mannen som knabbet 80-tallet».
«Men i alle dager!» tenkte jeg da jeg så overskriften, og kikket nærmere på artikkelen.
«Så, her har vi det. Dette er altså 80-tallet, gravd opp som en glemt sivilisasjon et sted i Stavanger: Tro, håp og kassegitarkjærlighet. «Optimistgenerasjonen». Gode disipler av lærveskelærerne, alle sammen.
(…)
80-tallet truer med å bli kjent for noe det aldri var. Det er ganske enkelt nesten full skjæring mellom virkelighet og epokebilde. Ikke noe galt om klassen til Yngve og Jarle på Stavanger Katedralskole i 1989. Og ikke et vondt ord om ungdom med tro på verdens framtid, eller gleden over Murens fall. Men dette var ikke 80-tallet. Spør hvem som helst som var ungdom det tiåret. Hvor som helst i Vesten. Alle vet at det går en dyp kløft mellom troen og framtidshåpet i 1989, og det som var 80-tallet, på den andre siden.
Selvsagt spente 80-tallet vidt. Det gikk fra eksaltert pastell og Pat Sharp på Sky TV, til mørk synth og Bresjnevs furete fjes. Men framtidstro og nyidealisme var aldri en sentral del av tiden. Hvis det fantes noen tidsånd, pekte den 180 grader den andre veien. 80-tallet var fullt opp av undergangstoner og absurd apokalypse. Å vokse opp som 80-tallsgenerasjon var som å manøvrere midt mellom to høylytte undergangsscenarier.»
Med andre ord: Dagbladet kritiserer bokas (og filmens) framstilling av 80-tallet. Og de spør seg «Kan bøker og filmer forandre fortida?»
Tja.
Selv leste jeg boka og så filmen, som tidligere nevnt, med stor fryd. Stryk det. Med stor, gjenkjennende fryd! For jeg synes virkelig Renberg har tatt det hele på kornet. Det er sånn jeg husker det.
Så var det dette med optimismen og framtidshåpet. Er dette virkelig sentrale tema i boka (og filmen)? Jeg må innrømme at jeg ble litt paff over artikkelforfatterens konklusjon, for personlig har jeg ikke opplevd det slik. Jeg lurer på om artikkelforfatter og jeg har lest samme bok? Og sett samme film? For boka (og filmen) handler da vel først og fremst om kjærlighet, gjør den ikke?
Mannen som elsket Yngve selger så det hviner!
At Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg kom til å få et hopp som følge av at filmatiseringen nå går for fullt på kino overrasker meg ikke. Jeg hadde faktisk forventet det. Så at Dagbladet nå kan fortelle at den har gjort et hopp fra tiende- til andreplass på boklista for bøker i heftet utgave, sjokkerer meg ikke. Det synes jeg faktisk er veldig hyggelig!
På førsteplass finner vi fortsatt Drageløperen av Khaled Hosseini, og Menn som hater kvinner av Stieg Larsson har rykket ned til en tredjeplass. Fullstendige lister finner man på Dagbladets hjemmesider.
Mannen som elsket Yngve.
I går fikk jeg omsider sett filmatiseringen av Tore Renbergs Mannen som elsket Yngve. Jeg hadde gledet meg til å se denne, men man har alikevel alltid en viss skepsis når man virkelig liker boka. Heldigvis stod filmen til forventningene.
Det har kommet meg for øret at filmen av noen har blitt karakerisert som ungdomsfilm, noe jeg vil utøve sterke hoderistninger mot. Jeg tror dette er en film, og ei bok, som i stor grad er rettet mot de av oss som var tenåringer på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Musikken, politikken, telefonkiosken, walkmanen, jakka med buttons… Det var akkurat sånn det var! Murens fall og Raga Rockers var definitivt en del av min hverdag. Dette til tross, jeg tror Mannen som elsket Yngve kan treffe midt i hjertet på de fleste. Den er fyllt av herlig humor, herlige personer, og det er kort og godt en knallbra historie.
Nå gleder jeg meg til å lese Kompani Orheim, som står og venter i bokhylla.
Bildet er av filmplakaten
Fra innboksen.
Det er alltid hyggelig i med e-post, og i går fant jeg følgende mail i innboksen min:
Hei
Jeg har det siste året «oppdaget» den islandske forfatteren Arnaldur Indridason.
Holder for tiden på med «Gravstille», og synes han skriver meget bra. Synes det er veldig vanskelig å ligge fra seg boken når jeg begynner.
Men; Jeg var ikke klar over at bøkene hadde blitt filmatisert. Er det flere enn «Myren» som er laget.
Mvh
[Avsenders navn]
Bergen
Jar City, som filmen heter i Norge, er den eneste filmatiseringen av Arnaldur Indriðasons bøker. Denne kom ut i 2006, og om de har tenkt å filmatisere noen av de andre må jeg innrømme at jeg ikke vet. Jeg har i hvert fall ikke hørt noe om flere filmatiseringer. Blir spennende å se.
Det e’ løye!
I går var jeg på Litteraturhuset for første gang. Det ble et positivt møte med det mye omtalte huset (som jeg fant ut ligger bare 15 minutters gange hjemmefra). Arrangementet jeg deltok på var BokKlubb (ikke overraskende arrangert av Bokklubben), med forfatter Tore Renberg.
Vi ble fortalt at de håpet at det hele skulle ha en «uformell atmosfære», noe jeg definitivt følte de klarte å oppnå. Renberg var en artig figur, og snakket med stor entusiasme om boka og filmen som snart har premiere. Det var ingen tvil om at han virkelig gledet seg over den nye filmen. Og det tror jeg de av oss som var der og fikk se klipp fra Mannen som elsket Yngve også gjør, for det ser virkelig lovende ut!
Jeg er forøvrig veldig enig med det Renberg sa om filmen i forhold til boka: Vi må huske på at bok og film er to forskjellige medier. Det er mye man kan gjøre i ei bok som rett og slett ikke funker på film. Renberg har skrevet manus til filmen, og jeg er sikker på at han i samarbeid med resten av gjengen bak filmen har klart å lage en flott film! Og selv om jeg ikke får sett den på fredag, så gleder jeg meg stort til å se den.
Etter at selve arrangementet var over tok han seg tid til å signere bøker og slå av en prat med fansen. Det formet seg en liten kø av ivrige foran scena, og han så ut til å storkose seg.
Dette ble definitivt ikke mitt siste besøk til Litteraturhuset, og jeg håper virkelig de vil ha liknende arrangementer relativt jevnlig. For å sitere Renberg: «Dette va’ løye!»
Hva skal barnet hete?
Våren 2005 var mitt siste semester som bibliotek- og informasjonsvitenskapsstudent, og jeg tok blant annet et kurs i islandsk litteratur. I den forbindelse valgte en klassevenninne og jeg å presentere Myren av Arnaldur Indriðason, og jeg likte boka så godt at jeg like godt blogget den.
For tiden går filmatiseringen av boka på kino. Av en eller annen merkelig grunn har den på norske kinoer fått tittelen Jar City, som riktignok er det engelske navnet på boka. Dette er kanskje ikke et enestående og unikt eksempel på rare, norske oversettelser av titler, men burde ikke filmen på norsk fått samme tittel som på boka? Ville den ikke med den norske tittelen kanskje ha nådd ut til flere? Bøkene har blitt ganske populære, men at filmatiseringen muligens går en del hus forbi hadde ikke forundret meg, siden mange nok ikke kjenner den engelske tittelen.
Boka og filmens originaltittel er forøvrig Mýrin. Jeg vil nok aldri slutte å undre meg over enkelte titteloversettelser…
Filmer hjelper bøkers salgstall
De fleste har sikkert fått med seg at Erlend Loes debutroman Tatt av kvinnen nå er en film som går på norske kinoer. Da jeg leste boka i fjor føyde jeg meg inn i rekkene for de som liker boka. Jeg har fått inntrykk av at det er en slik bok man enten liker godt eller ikke kan fordra. Nok om det. Boka har som sagt blitt film, og i går kunne Dagbladets nettutgave fortelle at den nå er «tilbake blant bokhandlenes bestselgere, med en fjerdeplass på pocketlista i uke 36.»
At bøker som blir gjort til film rykker oppover på lista skulle man strengt tatt ikke tro var noe nytt. J. R. R. Tolkiens Lord of the Rings fikk jo et sterkt opprykk da de ble filmatisert for få år siden. Plutselig fikk den ventelister på bibliotekene og solgte svært godt.
Etter jul kommer filmatiseringen av Mannen som elsket Yngve, jeg blir ikke overrasket om boka gjør et salgsopprykk omtrent på samme tid.
Bok + film, sånn ca akkurat nå.
Vi husker kanskje alle oppstyret rundt boka En helt vanlig dag på jobben skrevet av tidligere journalist i Se & Hør, Håvard Melnæs. I dag kan VG fortelle at boka skal bli film. Blant annet Ørjan Karlsen og Erlend Loe skal være med på prosjektet.
Erlend Loe er forøvrig filmaktuell i disse dager. Hans debutroman Tatt av kvinnen er filmatisert, og ble blant annet vist på filmfestivalen i Haugesund i helgen.
Og ikke nok med det: Til glede for de av oss som virkelig falt for boka Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg: Filmen får premiere over jul!
Kort sagt, mange filmaktuelle bøker for tiden!
Neverwhere blir spillefilm
Neverwhere av Neil Gaiman var i utgangspunktet en miniserie laget av BBC (som jeg har på DVD, men ikke har fått sett enda), men nå skal antakelig David Slade regissere kinofilmen av boka, hvis ryktene stemmer.
Jeg må innrømme at jeg ikke holder pusten, men det hadde vært gøy om denne ble til kinofilm. Boka er fantastisk, og egner seg definitivt til å filmatiseres (den var jo filmatisert i utgangspunktet).
Noe som minner meg på at jeg må få avtalt filmkveld med kompisen min, slik at vi kan se BBC-versjonen.