Kategori: julekalender

I denne luka vil jeg gjerne anbefale en av mine favorittjulefilmer: Love, Actually. Filmen er spekket med gode skuespillere, som Colin Firth, Emma Thompson, ALan Rickman og mange flere. Distributøren sier blant annet følgende om filmen:

Alle sier at vi lever i en verden full av hat og grådighet – men jeg ser det ikke sånn. For meg ser det ut som Kjærligheten er overalt.

Kjærligheten skaper latter, knuser hjerter, og tvinger frem forpliktelser og valg. Den løfter sinnet samtidig som den bringer med seg risiko. Den kan være ekstatisk, eksepsjonell, uventet, uvelkommen, ubeleilig, uforklarlig, uelegant, uforlignelig. Kjærligheten er faktisk overalt.

Julekortene tegnet jeg sjøl. Det var overvektige dompaper i smekkfulle nek. Fjøsnisser i livlig aktivitet rundt digre grøtfat, og innsvøpt Jesusbarn i krybbe – beregnet på religiøse mottakere.

Kortene var jeg tidlig ute med. Mottakeren skulle ha en rimelig sjangse til å svare. De gikk ufrankerte. Verda var ikke større enn at juleønskene kunne overbringes ved personlig frammøte.

Fra Ludvigs jul av Kjell Aukrust.

Fie og Milo synes juletreet er kjempefint.
Det er høyt og flott.
Og det passer akkurat inne i stua.
Men treet er ikke noe ordentlig juletre ennå.
Det må ha pynt på seg.
Blanke kuler og lenker i mange farger.

Fra Fie og Milo lager jul av Pauline Oud.

Blåne er en vandregeit fra de sju blånene. Når hun kjenner det nærmer seg desember, legger hun i vei mot Blåfjell for å vekke blånissene. I fjellhulene sover små og store nisser, og alle har de mye å gjøre før jul. De skal passe på at Blåfjell er rent, de skal bake hulekaker, de skal fyre så de ikke fryser til fjell, strikke julestrømper, og mye, mye mer.

Fra Turte og vennene hennes av Gudny Ingebjørg Hagen.

Advent

After the wideawake galaxies
each dawn is glass.
Leavings of the night’s kill lie,
twig-bones, ice-feathers,
the ghost of starlight.

Ewes breathe silver.
The rose won’t come –
stopped in her tracks.
Everything’s particular:
bramble’s freehand,

a leaf caught out,
the lawn’s journal.
Deep down even the water-table
stiffens its linen,
and horizons pleat in a bucket.

The stars burn out
to starved birds
watching my window,
and one leaf puts up a hand
against infinitive light.

Fra Collected poems skrevet av Gillian Clarke.

I dag er dagen! Det betyr også siste luke i julekalenderen. Forfatter Ingeborg Arvola har skrevet dette, som en hilsen til alle bloggens lesere. God jul!

Du vet du burde dusja selv om du ikke hadde tid, kontoen er skrapa selv om julegavene venter på å bli kjøpt, kanskje har du glemt truseinnlegg også, og selv om du ikke jobber der, kjefter noen på deg mellom hyllene på rema fordi det er tomt for knekkebrød. Ute er det så kaldt at man burde være to i en jakka for å holde varmen, men du er overlatt til deg selv og et par tynne hansker.

Jeg er blikket du møter, det litt oppmuntrende blikket, kanskje står jeg i den andre køen foran kassa, kanskje går jeg av bussen når du går på, det er ikke overtydelig, bare kort og godt, vil deg vel, liker tanken på at du og jeg fins i samme verden, at vi kan veksle et blikk i forbifarta, og at det kanskje betyr noe selv om det ikke betyr noe, god jul, forresten, du har glimt i øyet, du, neste gang vi sees kan vi slå av en prat om alle de små hundene som stikker opp av vesker eller går rundt i moteriktig boblevest.

Det var kvelden før jul, og så stilt i vårt hus
at ingen ting høyrdest, nei ikkje ei mus.
Ved peisen var strømpene hengt opp på plass,
for no skulle snart Sankte Klaus med sitt lass
sjå innom til borna, som sov i si krå
i draum om alt godt som dei snart skulle få.

Og mamma og eg, vi var nett gått til ro
– vi låg under dynene alt båe to –
da brått uti tunet det vart slikt eit bråk
og trakking og skrammel og ståk,
at eg spratt utor senga og fór som eit lyn
til glaset og såg ut. Å du for eit syn!

Der ute låg nysnø, og månen skein klar
– eg såg alt som fanst der, så lyst som det var.
Kva såg eg? Ein slede, ein liten og nett,
med åtte små reinsdyr som drog han så lett,
og høgt oppå sleden ein blid gammal mann.
Det var Sankte Klaus! Ja, så menn var det han!

Fra diktet «Da Sankte Klaus var her» skrevet av Clement Moore, oversatt av Halldis Moren Vesaas. Funnet i boka Julenissen og andre nisser av Velle Espeland.