Kate Bush: «Wuthering Heights»

«Wuthering Heights» var den britiske sangerens debutsingel fra henes første plate The Kick Inside, som kom ut i 1978. Den ble deretter utgitt på nytt i 1986, på «best of»-plata The Whole Story. Sangteksten er basert på romanen med samme navn skrevet av Emily Brontë.

Wuthering Heights, eller Stormfulle høyder som den heter på norsk, regnes i dag som en klassiker innen britisk litteratur. Historien om Heathcliff og stesøsteren Catherine er dessuten blitt kjent gjennom flere filmatiseringer. Best kjent av disse er muligens versjonen fra 1939, med Laurence Olivier i rollen som Heathcliff.

Kate Bush’ sang er i hvert fall nydelig, så her er den:

Wuthering Heights

av Kate Bush

Out on the wild and windy moors
We’d roll and fall in green.
You had a temper like my jealousy:
Too hot, too greedy.
How could you leave me,
When I needed to possess you?
I hated you. I loved you, too.

Bad dreams in the night.
You told me I was going to lose the fight,
Leave behind my wuthering, wuthering
Wuthering Heights.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Ooh, it gets dark! It gets lonely,
On the other side from you.
I pine a lot. I find a lot
Falls through without you.
I’m coming back, love.
Cruel Heathcliff, my one dream,
My only master.

Too long I roam in the night.
I’m coming back to his side, to put it right.
I’m coming home to wuthering, wuthering,
Wuthering Heights,

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Ooh! Let me have it.
Let me grab your soul away.
Ooh! Let me have it.
Let me grab your soul away.
You know it’s me–Cathy!

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.
Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Dikt på en fredag.

Et vers

At leve er – krig mot trolde
i hjertets og hjernen hvælv.
At digte, – det er at holde
dommedag over sig selv.

Fra En dyp og stille bølge : utvalgte dikt av Henrik Ibsen.

Dikt på en fredag.

Kort sommar

En utålmodig sommar
stakk innom på besøk,
og stansa et par daga
med sol på ytre strøk.

Vi kasta av oss kléan,
og tok det som et tegn
på ver som skulle vare,
men svaret kom – med regn.

Så gjekk vi der og venta.
Men varmen ifrå aust
sto fast i visumkøen
mens dagan gjekk mot haust.

Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

Man: Vi har hadd en sommar:
Han kom en fredagskveld,
og varte hele helga,
så takk – allikevel!

Fra Frø i vind av Helge Stangnes.

Dikt på en fredag.

VASKEBJØRN

Vaskebjørn,
maskebjørn,
er du der?
Luskebjørn,
buskebjørn,
kom no her!
Du kan trygt
stiga fram
og helsa på meg,
eg skal ikkje laga
lue av deg!

Fra Med kråkenebb og kråkeføter av Per Olav Kaldestad.

Den yngste : dikt av Ingvill Solberg.

Jeg hadde lenge gledet meg til å lese Den yngste : dikt av Ingvill Solberg. Det er ingen hemlighet at jeg er veldig glad i dikt, så det er ekstra spennende når man skal lese dikt av noen man vet godt hvem er. Ingvill Solberg er for oss litteraturbloggere kjent som Lille Søster.

Ingvill Solberg skriver vakkert om det å være yngst. Hun skriver om at det noen ganger kan være vanskelig å finne sin egen identitet som den yngste, samt om søskenforhold. Jeg-stemmen i diktene har et forskjellig forhold til sine søsken, for eksempel har jeg-stemmen et nærere forhold til sin yngste bror enn til sin søster, selv om søsteren er nærmere i alder. Dette kan man, slik jeg ser det, blant annet se i for eksempel disse diktene:

Jeg sover i min søsters seng, og prøver å puste
i takt med henne. Min søster har andre drømmer
enn meg, og kjenner ikke mine drømmer.

Når vi blis større, skal vi ha hvert vårt rom. Når vi
blir voksne, skal vi ha hvert vårt hus. Når vi dør,
skal vi ligge i hver vår grav.

Min søsters drømer
er fulle av vann. Pusten hennes
er jevn og tung.

s. 10, Den yngste : dikt av Ingvill Solberg.

Min yngste bror sier:
La meg bære deg gjennom barndommens farer
og fortelle deg om vindretningene, og om jordas
farger og skyenes.

La meg sette deg opp på greiner
så du får utsyn. Og feste deg som en drage
til min snor.

s. 19, Den yngste : dikt av Ingvill Solberg.

Ingvill Solberg har et godt språk, og jeg synes diktene er vakre. De gir meg fine indre bilder, akkurat slik jeg mener gode dikt skal gjøre. I tillegg har jeg nå planer om å lese Solbergs to foregående diktsamlinger, Ly og Gehør, og håper disse er minst like gode som denne.

Skal du lese én diktsamling i sommer, så les denne!

Den yngste

Dikt på en fredag.

TIMEGLASS

Timeglass
koker egg bløte på fem
minutter og harde på ti
Tømmer en time på seksti minutter eller
hundreårs
tendenser det spørres om å snu;
Om en ny dag
(som er gammel)
kan stå med den spisse enden på en gammel dag
(som er ny)

Fra Dikt i utvalg av Torgeir Rebolledo Pedersen.

Dikt på en fredag.

Love Without Hope

Love without hope, as when the young bird-catcher
Swept off his tall hat to the Squire’s own daughter,
So let the imprisoned larks escape and fly
Singing about her head, as she rode by.

Skrevet av Robert Graves, hentet fra Poems on the underground, redigert av Gerard Benson, Judith Chernaik og Cicely Herbert.

Dikt på en fredag.

Ode to Pity

1
Ever musing, I delight to tread
The paths of honour and the myrtle grove,
Whilst the pale Moon her beams doth shed
On disappointed love,
While Philomel on airy hawthorn bush
Sings sweet and melancholy, and the thrush
Converses with the dove.

2
Gently brawling down the turnpike road,
Sweetly noisy falls the silent stream –
The Moon emerges from behind a cloud
And darts upon the myrtle grove her beam.
Ah! then what lovely scenes appear:
The hut, the cot, the grot, and chapel queer,
And eke the abbey, too, in mouldering heap,
Concealed by aged pines, her head doth rear
And, quite invisible, doth take a peep.

Skrevet av Jane Austen. Hentet fra Jane Auten : poems and favourite poems.

Dikt på en fredag.

The Ventriloquist

We caught each other by the body
And fell in a heap.
Your doll in the dark bedroom woke
With her scream a whip.

With your arms around my neck
I ran through a thorny wood.
The doll screamed after us, to the world.
Daddy was no good.

You sobbed against my chest.
I waded the river’s freeze.
The doll had put your Mummy on show –
The Kraken of the seas.

As you lay on the bed
I leaned to the locked door.
The doll sat on the roof and screamed
I was with a whore.

The doll broke in that night
Killed you and was gone
Screaming at the stars to look
And see Justice done.

Fra Birthday Letters skrevet av Ted Hughes.

Dikt på en fredag.

DU SKAL IKKJE TRU

Du skal ikkje tru det skrivne
og ikkje alt som er sagt.
Dåren har ofte tala,
og mang ein vismann tagt.

Ingen ting skal godtaka
utan rimelig grunn,
for ovtrui veks å nyo
av sin rothogde runn.

Verdi er myrk, og livet
er fullt av lygn og rot.
Tanken er blakrande ljoset
for vår snåvande fot.

Fra Dikt i samling av Olav H. Hauge.