ÅR
høstregnet faller på
et tapt bibliotekettertid bæres
av utålmodige henderdu slutter å være ord
er bare vekstdiktene ligger igjen
eggeskall
i det høye gresset
Fra Kims lek av Endre Ruset.
Frikar av Tarald Stein.
Tarald Stein debuterte med diktsamlinga Framandkar i 2008. Slik jeg ser det, tar Frikar opp tråden fra Framandkar, og spinner videre på det som ble sagt der. Det betyr ikke at man må ha lest debutsamlingen, for denne står definitivt sterkt alene også.
Jeg tror det er få dktsamlinger som har gjort så sterkt inntrykk meg som denne. Med sterke bilder og vakre bilder gir Tarald Stein mye av seg selv. Det er klart jeg var farget av det jeg visste om Tarald fra før da jeg leste Frikar, men det tror jeg faktisk bare har vært med på å gjøre det hele mer levende.
I meg er eit hòl
å søke ned i
krype inn i
eit hòl å gøyme seg i
eit hòl å bli gravlagd i
Som i Framandkar kan diktene fint leses enkeltstående, men jeg tror nok man vil få mest ut av den hvis man leser samlinga fra perm til perm. Diktene er skrevet i den korte, mordernistiske formen jeg liker så godt.
For å være ærlig synes jeg det er vanskelig å sette ord på følelsene Frikar vekker i meg, men de er sterke. Jeg kan faktisk ikke huske å ha blitt så berørt av ei diktsamling tidligere. Diktene er levende og involverer så mange sterke følelser, ofte er de både gode og vonde på samme tid.
Frikar tar for seg viktige tema. I første del av boka kan vi for eksempel lese det som helt klart er kritikk av GID-klinikkens behandling av mange mennesker. Mange har i møte med dem blitt avvist. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det må føles å bli fortalt at du ikke er det mennesket du dypt i ditt hjerte vet du er.
Denne vegsperringa
har kvit frakk
oppsett hårHo rettar pennen mot meg
kontrollerer papira
nektar utreise frå dette kjønnet
Til slutt vil jeg bare si at jeg tror mange hadde hatt godt av å lese disse to diktsamlingene til Tarald Stein. Jeg tror det ville ha vært med på å øke kunnskap og bygge ned fordommer blant mennesker.
Takk for flott bok, Tarald, gledermeg allerede til neste.
Reise gir inspirasjon…
I dag har jeg vært på vingene. Det vil si, jeg har flydd fra Oslo via Tromsø til Hammerfest, hvor jeg bor. På turen oppover skrev jeg faktisk et par dikt, og rablet dem ned i den lille notatboka jeg heldigvis hadde for hånden. Her er det ett:
Søkk i puta
Jeg strekker hånden ut
stryker over søkket i puta
ved siden av
kjenner varmen din,
som ikke er der mer
Jeg forsøker erindre
lukten din,
men kjenner at den har blitt
et sug i magen
Dikt på en fredag.
Ghost House
I dwell in a lonely house I know
That vanished many a summer ago,
And left no trace but the cellar walls,
And a cellar in which the daylight falls,
And the purple-stemmed wild raspberries grow.O’er ruined fences the grape-vines shield
The woods come back to the mowing field;
The orchard tree has grown one copse
Of new wood and old where the woodpecker chops;
The footpath down to the well is healed.I dwell with a strangely aching heart
In that vanished abode there far apart
On that disused and forgotten road
That has no dust-bath now for the toad.
Night comes; the black bats tumble and dart;The whippoorwill is coming to shout
And hush and cluck and flutter about:
I hear him begin far enough away
Full many a time to say his say
Before he arrives to say it out.It is under the small, dim, summer star.
I know not who these mute folk are
Who share the unlit place with me–
Those stones out under the low-limbed tree
Doubtless bear names that the mosses mar.They are tireless folk, but slow and sad,
Though two, close-keeping, are lass and lad,–
With none among them that ever sings,
And yet, in view of how many things,
As sweet companions as might be had.
Fra A Boy’s Will av Robert Frost.
Dikt på en fredag.
De mörka änglarna
De mörka änglarna med blå lågor
som eldblommor i sitt svarta hår
vet svar på underliga hädarfrågor —
och kanske vet de var spången går
från nattdjupen till dagsljuset —
och kanske vet de all enhets hamn —
och kanske finns det i fadershuset
en klar boning, som har deras namn.
Fra De sju dödssynderna av Karin Boye.
I anledning dagen…
Det er verdens poesidag i dag, og jeg vil markere dette med å poste en av mine favorittsonetter av William Shakespeare:
XVIII
Shall I compare thee to a summer’s day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer’s lease hath all too short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimmed,
And every fair from fair sometime declines,
By chance, or nature’s changing course untrimmed:
But thy eternal summer shall not fade,
Nor lose possession of that fair thou ow’st,
Nor shall death brag thou wander’st in his shade,
When in eternal lines to time thou grow’st,
So long as men can breathe, or eyes can see,
So long lives this, and this gives life to thee.
Skal det være et e-dikt?
Første gang jeg hørte om e-diktet må jeg innrømme at jeg ble litt forvirret. «Hva i alle dager er det?» tenkte jeg. Dette måtte jeg finne ut av! Så jeg klikket meg inn på e-diktets hjemesider, og kunne lese følgende:
Fylkesbibliotekene i Buskerud, Vestfold og Østfold sørger for at du får en diktopplevelse sendt direkte til deg. En gang i uka. Hele året. Helt gratis.
Man skulle altså registrere seg med e-postadresse, og så ville man få tilsendt dikt på e-post en gang i uka. «Spennende!», tenkte jeg og registrerte meg like godt for å motta dikt både for barn og voksne.
Det er nå godt over to uker siden jeg registrerte meg o så langt har jeg mottatt to dikt for voksne, og to dikt for barn. Diktene har vært ganske korte, og det er en hyggelig liten forfriskning i hverdagen. Gleder meg til å fortsette å motta dikt, så langt ser dette veldig bra ut!
Dikt på en fredag.
Høghus
Langt der nede
skiftar året av og til kulissar.
Våren møter vi i mørke briller.
Hausten ritar meiningslause teikn
fjernt bak veggene av glas.
Oppgangene med like namneplater
kan minne deg om vertikale kyrkjegardar.
Men på taket spriker stålantenner
som vinkelrette felles følehorn.
Røynda kjem til oss i fjernsyn
utan sveitte, blod og tårer,
kjem i svart og kvitt
lik skuggar frå eit jordliv.
Det er som reisa mot ei fjern og framand stjerne
alt har teki til.
Fra Eit hovud i havet av Arnljot Eggen.
Dikt på en fredag.
NATT
Natten er
en sjø innhyllet i blå tåke.Jeg er
en fisker på søvnens seilbåt
som fisker drømmer.Kim Dong-Myeong
Fra Jeg vil spørre vinden : koreansk poesi under japansk okkupasjon gjendiktet av Magdalena Kwak Nyberg.
Dikt på en fredag.
Eitt tusen kyss vil kjøpe hjarta mitt;
betal når helst du lystar, eitt for eitt.
Kva er ti hundre stempeltrykk for deg?
Du tel dei fort og klarar summen lett.
og doblar renta gjelda, vil eg tru
at tjue hundre kyss går like bra.
Fra Venus og Adonis av William Shakespeare.