Krekling, kreklang…

Det er tydligvis et godt bærår her i nord. Etter gårsdagens fangst hadde jeg fått blod på tann, og i dag gikk jeg for å plukke krekling. Krekling, som de kaller krøkebær her oppe, raringene, heter på latin Empetrum nigrum, er strengt tatt ikke bær i det hele tatt, men små frukter. Disse er stappfulle av masse smarte ting, og min plan er å fryse dem ned. De kommer til å komme godt med til vinteren, for jeg er veldig glad i å lage smoothies.

Jeg har funnet en flott smoothie-oppskrift for slike som meg, som sliter med å få i meg nok jern. Siden jeg ikke kan spise kjøtt, må jeg finne kilder til jern andre steder, og i kokeboka til Jónsi (sangeren fra Sigur Rós) og Alex finner man en som inneholder spinat. Siden den ikke inneholder noen form for melkeprodukter, som jo hindrer opptak av jern, er den midt i blinken. Det kan kanskje høres litt ekkelt ut med spinat i smoothien (det var i hvert fall det jeg tenkte første gangen), men etter å ha smakt den har jeg funnet ut at den smaker kjempegodt! Kokeboka den finnes i ligger gratis ute på nett som e-bok, og har du ikke lesebrett, kan den fint leses på PC.

Dagens kreklingfangst er jeg veldig fornøyd med. Det gikk lett å plukke, bærene var store, og de stod tett-i-tett i lyngen. Regner med at jeg nok tar meg en ny tur etter hvert, for jeg er nok litt hekta.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Hånda full av bær!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Tett-i-tett…

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Undertegnede med nesa i lyngen.