Amal går på videregående skole, og det er mens hun ser en episode av tv-serien Friends hun skjønner det: Det er nå hun er klar for å begynne med hijab. Hun veier mye for og imot før hun endelig bestemmer seg, og første skoledag etter ferien begynner hun å gå med det omdiskuterte hodeplagget fast.
Å gå med hijab er ikke bare enkelt, og selv om dette på mange måter er en roman som skildrer en helt vanlig tenåring som forelsker seg, henger med sine beste venninner og gjør det som alle andre tenåringer holder på med, gir den også et innblikk i hvordan det er å være muslim og gå med hijab, hvilke fordommer hun møter og hvordan hun takler en hverdag med faste bønnetider, ramadan og andres holdninger og fordommer.
Allerede fra første skoledag møter hun motforestillinger. Amal velger å ta et møte med skolens rektor helt på starten av dagen, og hun, som mange av Amals klassekammerater, tror dette er noe foreldrene hennes har tvunget henne til å gjøre. Vi som lesere føler sammen med Amal frustrasjonen i følge av det å ikke bli trodd, noe som egentlig er beskrivede for hele boka. Vi får hele tiden kjenne hennes frustrasjoner og gleder, og alle som selv har vært tenåringer vil nok kjenne igjen mange av hennes tanker og følelser.
Jeg synes personlig dette er en viktig bok, spesielt i dagens multikulturelle samfunn, da den nok gir oss noe mange andre tenåringsbøker ikke gjør. Mens jeg tror at mange muslimske jenter vil kjenne seg godt igjen i Amal, vil vi andre få et helt annet inntrykk enn hva vi til vanlig får. Jeg tror at denne boka kan være med på å bryte ned fordommer, noe som er veldig viktig i samfunnet vi tross alt lever i.
Så, dette er en bok jeg mener alle bibliotek må ha, og alle som jobber på skoler med muslimske jenter bør lese.
Ja, ei viktig og god bok. Eg las ho på veg til Bibliofilkurs i mai, og det tok omlag togturen (7 timar). Medpassasjerane mine på toget såg litt rart på meg av og til, for gjenkjenningsfaktoren og humoren var til tider stor. Alle som av ein eller annan grunn har følt seg litt annleis enn andre i tenåra (og kven har ikkje det?) vil kjenne seg igjen.
Kom forresten på at eg også må nemne at eg las Ayaan Hirsi Alis sjølvbiografi «Mitt liv, min frihet» i sommar, om lag ein månad etter at eg las «Ser hodet mitt stort ut med denne?». Begge bøkene gjev grunnlag for ettertanke og høve til å kjenne på eigne fordommar og tenkje gjennom eigne meiningar.
Hva er så veldig viktig med den?
Jeg synes det er viktigere å støtte jenter/kvinner med muslimsk kulturbakgrunn som ikke er interessert i å bruke hijab.
Sadie: Det er viktig å kunne forstå at det ikke nødvendigvis er påtvunget, at det for noen er et religiøst og selvstendig valg, som ikke nødvendigvis har noe med seksualitet eller det å skjule denne å gjøre. Det handler også litt om religionsfrihet og ytringsfrihet. Derfor er det viktig. Man kan selvsagt velge å være uenig i hennes valg, men hvordan skal man øke forståelse hvis man ikke lytter til andres meninger?
Heei
Jeg synes boka er en flott bok å lese og jeg anbefaller alle ungdommer å lese denne boka. Jeg har aldri lest en hell bok, men for mitt første gang så begynte jeg å lese denne boka, og jeg prøvde så godt jeg kunne å la være, fordi jeg og bok er ikke så særlig venner, men denne boka ga ikke meg en sjanse, den er utroligggg bok. Og det er mitt første bok jeg leser hele ferdig. Håper at alle leser den. Og for dere som tror at muslimske jenter blir tvunget til å gå med sjalll. det er ikke sant i det hele tatt. Jeg er muslimsk jente men bruker ikke sjall men har gangske mange venner som de bestemmer å bruke sjalet selv. Så jeg ville bare få fram at alle har frihet til å si hva de vil eller til å kle seg som de vil =)
hvordan tema er det i denna boken? har en innlevering jeg skulle ha skrevet, og er ikke helt sikker på dette.