Mitt første møte med denne lille krabaten hadde jeg våren 1999, da jeg studerte engelsk ved Cardiff University i Wales. Vår professor i «20th Century Children’s Litterature» hadde en dag med seg boka The Story of the Little Mole Who Knew It Was None of His Business, som den heter på engelsk, og leste den høyt for oss, til i hvert fall min store glede. Jeg ble så inspirert at jeg gikk hen og kjøpte min egen utgave på engelsk. Og siden har jeg lest den opptil flere ganger, både på engelsk og norsk.
Boka handler om en liten muldvarp som en dag stikker hodet opp av hullet sitt, og i det han gjør dét fåt han intet annet enn en bæsj deisende i hodet. Muldvarpen synes dette er riktig så frekt, og med stor besluttsomhet setter han ut for å finne synderen.
Dette er en veldig morsom bok, og selv om den kanskje kan fremstå som litt triviell, så er den faktisk også litt pedagogisk: Man kan nemlig lære om hva slags type bæsj forskjellige dyr har! Dette blir fortalt på en lekende og morsom måte, og illustrasjonene, som er laget av Wolf Erlbruch, er gode og illustrerende, og passer veldig godt sammen med språket i historien.
Alle jeg har lest den for eeeelsker den – bæsjehumor er jo genialt! Om ikke man får den store pedagogiske opplevelsen ut av det så får man iallefall barn til å se bøker som noe positivt 😉
Ja, den er fin! Riksteateret hadde ei fin oppsetjing av denne for eit par år sidan, som var til stor glede for oss vaksne i familien. Men 3 1/2-åringen, som eigentleg elska boka, vart livredd for den gigantiske hunden som kom og bæsja i hovudet på moldvarpen, så vi brukte halve førestillinga til å roe han ned… 🙂
Denne lå på stuebordet til ei venninne av meg da jeg så den først. Hun hadde akkurat lest den for sin lille sønn rett før jeg kom. Så jeg kikket i den, og fikk umiddelbart flere med meg. Jeg husker vi lo oss helt bort alle sammen. Men det er jo noe hysterisk morsomt med bæsj, da, av en eller annen grunn. 😉
Takk for besøk hos meg og link til siden min! Veldig hyggelig! Jeg legger selvsagt til link tilbake – for her var det mye flott for en lesehest… eeh… leselama… å tygge på! 🙂
Denne er helt fantastisk, og en stor hit for alle barnehagebarn som jo eeeelsker tiss-, bæsj- og prompeprat. Mine to trollinger ler så de rister når vi leser denne.
Den pedagogiske varianten finnes i dag på barnetv, der man har konkurransen «Kem er det som har bæsja?» – der man ser dumplingsene til diverse dyr og skal gjette hvilket dyr som har lagt dem fra seg… 🙂
Stjernesøkeren: Veldig sant! Og det finnes jo egentlig masse bra barnebøker, hvis man bare gidder se etter. 😉
Tove: Kan ikke helt se den for meg som teaterstykke. Det kunne ha vært moro å se.
Leselama: Hehe. Ja, det er en veldig artig bok. Og takk for link tilbake. 🙂 Men jeg har det med å legge bloggr jeg liker til leserundelista mi. 😉