The Lady and the Unicorn av Tracy Chevalier

Ei av bøkene jeg leste i jula var som tidligere nevnt The Lady and the Unicorn skrevet av Tracy Chevalier. Til tross for at dette er en mye omtalt forfatter, så har jeg ikke tidligere lest noe hun har skrevet. Men en gang må jo bli den første.

Bokas handling er satt til sen middelalder, og kunstneren Nicolas des Innocents har blitt bedt om å male motivene for en serie billedvev som Jean le Viste skal henge på veggene i sitt hjem. Jean ønsker i utgangspunktet en serie motiver av kampscener, men hans kone, Geneviève, får kunstneren til å overtale sin mann til å endre sin mening om motivene, og de kommer til slutt fram til at motivene skal være av en kvinnes temming av en enhjørning.

Nicolas maler sin egen visjon, og dedikerer fem av de seks billedvevene til Geneviève og hennes datter, Claude. Nicolas og Claude er meget tilrukket hverandre, men hun er selvsagt langt over hans stand, og menneskene rundt dem gjør det de kan for at de ikke skal ha noen kontakt med hverandre. Slik innledes en historie som etter hvert vikles inn i andre historier…

Først var jeg ikke videre fascinert av historien og lurte på hvorfor de jeg hadde snakket med om boka mente den var så fantastisk. Så skulle det vise seg at også dette var en av de bøkene som måtte «vokse på» meg. Etter hvert likte jeg boka bare bedre og bedre, og da jeg var ferdig med den var jeg nesten skuffet over at den nå faktisk var over. Fra å ikke egentlig å ønske å lese videre gikk jeg altså over til å ønske at den ikke skulle slutte! Dét kaller jeg helomvending!