Når man er syk er ikke en humoristisk bok å forakte. Det ble visst til at jeg leste mer i denne enn i den andre, som jeg skrev om i går. (Boka lånte jeg med meg fra jobb, kjekt å jobbe på bibliotek, gitt). Men, tilbake til boka.
Det er noe eget ved å lese Are Kalvøs bøker. Jeg skal ikke påberope meg å ha lest flest bøker av denne morsomme forfatteren, men det jeg har lest har alltid falt i smak. Og denne gangen var det den nyeste som skulle fortæres.
Våre venner kinesarane handler ikke om kinesere, og de av dere som har fulgt med vet nok allerede at denne handler om noe så sært som kinamat. Unge herr Kalvø har satt seg som mål å besøke alle kommuner i Norge med kinarestaurant, og å spise på minst én restaurant i hver kommune. Med dette legger han ut på sin ekspidisjon der. Som lesere får vi være med på turen, og det som lett kunne ha blitt en kjedelig og sær reiseskildring blir alt annet enn kjedelig. OK, den er kanskje fortsatt litt sær, men det gjør ingenting. Dette er ei humoristisk bok som ikke bare fikk meg til å trekke på smilebåndet flere ganger, men rett og slett til å le høyt innimellom. Godt jeg ikke satt på trikken og leste denne. Man trenger definitivt ikke like kinamat for å like denne boka, med andre ord.
Og til Are Kalvø, skulle han noen sinne lese dette blogginnlegget (man vet jo aldri): Ikke langt unna der jeg vokste opp ligger det et sted som heter Puterud. Så vet du det.
Jeg som misjonerte for å lese Are Kalvø seinest i går! Timely! :o)
Boka er rett og slett fantastisk. Advarsel: Bør ikke leses i badekaret da man kunne komme til å drukne.
Kalvø var faktisk her oppe og hadde boksignering der han snakket og leste litt fra boka. Uforglemmelig
Åååååhhh! Jeg vil ha kinamat, jeg vil ha kinamat! Hilsen en som husker den gangen du kunne få et bra måltid på en kinarestaurant for 20 kroner og kinamat fremdeles var rimelig eksklusive greier!
Den er kjempebra, ja! 🙂