The Wee Free Men kom ut i 2003, og var i utgangspunktet ment for yngre lesere, i følge Wikipedia. Til tross for dette, jeg vet at det er flere enn meg som er voksen og som synes boka er ypperlig lesing!
Boka handler om alvedronninga som forsøker å invadere Discworld. Dette gjør hun ved å stjele barn, og infiltrere menneskenes drømmer. Jenta Tiffany Aching finner på en måte ut av at hun er heks, og også at mormoren også hadde vært det. Alvedronninga stjeler så broren til Tiffany, og sammen med Nac Mac Feeglene setter hun ut for å finne broren sin, og ta ham med hjem igjen…
The Wee Free Men er full av litterære referanser, blant annet til Lord of the Rings og Moby Dick for å nevne de kanskje mest åpenbare. Jeg elsker bøker med litterære referanser! I tillegg til dette er boka spekkfull av humor. Man kan ikke hjelpe for å bli glad i de små, blå Nac Mac Feeglene. De har en egen sialkt, som stammer fra skotsk og skotskgælisk. Litt sært og uvant i starten, men man venner seg fort til det.
Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke ble spesielt begeistret etter å ha lest Colour of Magic av samme forfatter, men dette var noe helt annet! Og jeg kommer definitivt til å lese mer av Terry Pratchett siden.
Nac Mac Feegle! Ack! Crivens!
😀
… og det beste av alt – dette er kun den første i serien om Tiffany. A hatful of sky er en god nummer to, og Wintersmith kom i år … – alle like bra.
Det er definitivt stor forskjell fra disse bøkene og colour of magic. Syns det første var så som så, mens denne f.eks. er helt genial 😀
Fordi den er beregnet på yngre lesere, vil jeg tro engelsken er grei nok til at en som ikke er supergod i engelsk klarer å lese den uten problemer? Håper det, for denne fikk jeg lyst til å prøve meg på. Leser jo vanligvis ikke engelske bøker, men det finnes så mye bra som ikke er oversatt som jeg har lyst til å lese.
Håvard L: Har blitt fortalt dette. 🙂 Får ta de etterhvert som de dukker opp og jeg har tid. 😉
Eirik T: Jepp. 🙂
Heidi: Som sagt kan dialekten Nac Mac Feeglene være litt vanskelig, spesielt for folk som ikke har kjennskap til skotske dialektord osv. Men jeg vet at mange av Pratchetts bøker er oversatt til norsk, så også denne. Den heter Skrellingene på norsk, fant jeg ut ved et søk i en database. Selv foretreker jeg å lese bøker på orginalspråket så langt jeg kan, siden jeg føler at det gir meg mest. 🙂
Tror nesten alle av Pratchetts bøker etterhvert har blitt oversatt – men prøv på engelsk først 🙂 For halve gleden ved å lese Pratchetter i grunnen språket hans, og det overlever ikke alltid oversettelse.