I Bergen stanser politiker Tomas Moltu et nytt leseprosjekt fra foreningen !les. NRK skriver at «Sex- og voldtektsskildringer, bannskap og skrekkfilm blir brukt som virkemidler for å få norske skoleelever til å lese bøker.»
BA skriver følgende:
«Tomas Moltu, byråd for barnehage og skole, har ikke sansen for det nye leseprosjektet som er igangsatt av Foreningen !Les.
(…)
– Jeg kommer til å ta dette opp på den byomfattende rektorsamlingen like over høstferien, sier Moltu.
Byråden forsikrer om at skolen ikke skal være et sted hvor elever føler ubehag og engstelse eller en plass der de opplever at egne grenser flyttes.
– Barn skal ikke eksponeres for sex, vold og skrekk i skoletiden, sier han.»
At Dagbladet.no bruker fete typer og roper «Sex og vold skal lokke ungdom til å lese» sjokkerer neppe. Om prosjektet forteller de at
««Aksjon txt: Den andre siden» består av en pocketbok og en dvd-film, som nå går ut til 145 000 elever i ungdomsskolen.
Boka består av tekstutdrag fra 16 forskjellige bøker, og skal synliggjøre det beste som er gitt ut i Norge det siste året.»
I et innlegg på BibliotekNorge i dag sier Forlagssjef i KS TEXT Kristian William Samuelsen at
«Moltu sier at de stakkars barna ikke bør eksponeres for dette i skoletiden. Men hvor langt skal vi gå for å beskytte, eller overbeskytte våre barn. Sex og vold finnes så mange andre steder, og tro meg når jeg sier at en ellve åring har sett endel skrekkfilmer ja. Og banne kan de. Gjerne på flere språk.
Så Moltu er poltiker, vi er formidlere. Jeg ser ikke noe problem å bruke litt sterke virkemidler for å nå frem til barn og unge. Jeg for min del har holdt litt foredrag om krimlitteratur, og fanger elevene med litt «groteske» bilder, og historier, og hva skjer: Jeg låner ut krimlitteratur, og skaper interesse.»
Tjaeh. Jeg syns begge sider overforenkler debatten. Alle har sagt det som er nødvendig å si om politikerne i denne saken, men jeg syns det er helt greit å problematisere bruk av vold og sex i bøker. Jeg mener: hvis man ønsker at boka skal bli tatt på alvor som medium, på linje med andre medier, må man også regne med en debatt om disse emnene. Jeg hører til (det åpenbart raskt svinnende mindretallet) som mener at boka har reell påvirkningskraft, og at lesing som sådan ikke utelukkende behøver å være et gode. Ut fra det perspektivet, og min mangeårige erfaring som foreleser og debattant i aldersgruppa vi her snakker om, hilser jeg enhver debatt om virkemidler velkommen.
Samd med Eirik Newth! Og usamd med Kristian William Samuelsen i at alle 11-åringar har sett ein del skrekkfilmar. Det finst faktisk framleis foreldre som tykkjer at aldersgrensene filmtilsynet set på filmar er viktige å følgje også i heimen. Eg er ei mamma av den typen.
Jeg er snart 28 og har fortsatt ikke sett en skrekkfilm. Og om noen skulle prøve å pushe meg til det ville jeg blitt rimelig forbanna over den invasjonen av mine grenser det ville ha vært. Men som elleveåring hadde jeg neppe det. Som elleveåring hadde jeg bare blitt redd.
Som nevnt i innlegget er leseaksjonen beregnet på ungdomsskoleelever. Disse er ikke 11 år. 😉 Det er en liten feil som har sneket seg inn på ett eller annet tidspunkt i debatten. Uansett… Jeg må innrømme at jeg fint kan se begge sider av saken, men vil også poste følgende kommentar som har tikket inn på BibliotekNorge-lista:
denne sida likte eg godt, har lasta den ned som fast favoritt
søkte etter debatten angåande leseaksjonen txt. er norsklærar i ungdomsskulen og brukar boka – utan å blunke. Det eg er redd for er at me skal få «snill» litteratur som ikkje speglar det ungdommen må forholde seg til i alle andre media.