Nytt leseprosjekt skaper reaksjoner.

I Bergen stanser politiker Tomas Moltu et nytt leseprosjekt fra foreningen !les. NRK skriver at «Sex- og voldtektsskildringer, bannskap og skrekkfilm blir brukt som virkemidler for å få norske skoleelever til å lese bøker.»

BA skriver følgende:

«Tomas Moltu, byråd for barnehage og skole, har ikke sansen for det nye leseprosjektet som er igangsatt av Foreningen !Les.

(…)

– Jeg kommer til å ta dette opp på den byomfattende rektorsamlingen like over høstferien, sier Moltu.

Byråden forsikrer om at skolen ikke skal være et sted hvor elever føler ubehag og engstelse eller en plass der de opplever at egne grenser flyttes.

– Barn skal ikke eksponeres for sex, vold og skrekk i skoletiden, sier han.»

At Dagbladet.no bruker fete typer og roper «Sex og vold skal lokke ungdom til å lese» sjokkerer neppe. Om prosjektet forteller de at

««Aksjon txt: Den andre siden» består av en pocketbok og en dvd-film, som nå går ut til 145 000 elever i ungdomsskolen.

Boka består av tekstutdrag fra 16 forskjellige bøker, og skal synliggjøre det beste som er gitt ut i Norge det siste året.»

I et innlegg på BibliotekNorge i dag sier Forlagssjef i KS TEXT Kristian William Samuelsen at

«Moltu sier at de stakkars barna ikke bør eksponeres for dette i skoletiden. Men hvor langt skal vi gå for å beskytte, eller overbeskytte våre barn. Sex og vold finnes så mange andre steder, og tro meg når jeg sier at en ellve åring har sett endel skrekkfilmer ja. Og banne kan de. Gjerne på flere språk.

Så Moltu er poltiker, vi er formidlere. Jeg ser ikke noe problem å bruke litt sterke virkemidler for å nå frem til barn og unge. Jeg for min del har holdt litt foredrag om krimlitteratur, og fanger elevene med litt «groteske» bilder, og historier, og hva skjer: Jeg låner ut krimlitteratur, og skaper interesse.»

5 kommentarer til «Nytt leseprosjekt skaper reaksjoner.»

  1. Tjaeh. Jeg syns begge sider overforenkler debatten. Alle har sagt det som er nødvendig å si om politikerne i denne saken, men jeg syns det er helt greit å problematisere bruk av vold og sex i bøker. Jeg mener: hvis man ønsker at boka skal bli tatt på alvor som medium, på linje med andre medier, må man også regne med en debatt om disse emnene. Jeg hører til (det åpenbart raskt svinnende mindretallet) som mener at boka har reell påvirkningskraft, og at lesing som sådan ikke utelukkende behøver å være et gode. Ut fra det perspektivet, og min mangeårige erfaring som foreleser og debattant i aldersgruppa vi her snakker om, hilser jeg enhver debatt om virkemidler velkommen.

  2. Samd med Eirik Newth! Og usamd med Kristian William Samuelsen i at alle 11-åringar har sett ein del skrekkfilmar. Det finst faktisk framleis foreldre som tykkjer at aldersgrensene filmtilsynet set på filmar er viktige å følgje også i heimen. Eg er ei mamma av den typen.

  3. Jeg er snart 28 og har fortsatt ikke sett en skrekkfilm. Og om noen skulle prøve å pushe meg til det ville jeg blitt rimelig forbanna over den invasjonen av mine grenser det ville ha vært. Men som elleveåring hadde jeg neppe det. Som elleveåring hadde jeg bare blitt redd.

  4. Som nevnt i innlegget er leseaksjonen beregnet på ungdomsskoleelever. Disse er ikke 11 år. 😉 Det er en liten feil som har sneket seg inn på ett eller annet tidspunkt i debatten. Uansett… Jeg må innrømme at jeg fint kan se begge sider av saken, men vil også poste følgende kommentar som har tikket inn på BibliotekNorge-lista:

    Hei biblioteknorge!

    Som mange av dere sikkert har fått med dere, har Foreningen !les’ aksjon tXt fått mye oppmerksomhet i media den siste tida. Vi «serverer barn sex, vold og skrekk», i følge sensasjonsoppslaget på nrk.no, som startet debatten.

    På barrikadene i debatten står voksne som vil stanse litteratur som formidler «gale» verdier. For å forsvare de tabloide påstandene har media trukket frem sitater fra noen av bøkene: Englefjes av Ingelin Røssland, Linas kveldsbok av Emma Hamberg, Londonstaner av Gautam Malkani og Ingen ild tenner stjernene av Tor Fretheim

    De voldsomme reaksjonene på disse tekstene blir pussige sett i lys av at alle bøkene er gitt ut på anerkjente norske forlag, de fleste er markedsført som ungdomsbøker, og alle har fått overveiende gode kritikker. Tilbakemeldingsskjemaene vi har samlet inn så langt (fra ca 2000 elever via lærene) viser dessuten at flere av disse tekstene er blant de mest populære, mens ingen av dem er spesielt dårlig likt.

    Det er også interessant å se at det ikke er elevene og lærerne som faktisk bruker aksjonen som leder an i protestene, men politikere og foreldre.

    Men det viktigste er likevel de prinsipielle sidene ved denne saken. De voldsomme reaksjonene fra den lille minoriteten som vil begrense elevenes lesning til «oppbyggelig» litteratur som ikke berører tabuemner, har oppnådd å skremme mange lærere og skoleledere fra å bruke aksjonen (skolebyråd Moltu i Bergen er foreløpig det verste eksemplet, men over hele landet er det skoler som nå trekker seg).

    Vi trenger en motoffensiv for å hindre at dette foreldede litteratursynet får fotfeste i skolen. Vi må ta debatten i media og med skoler og lærere. Og til det trenger vi deres hjelp.

    Vi oppfordrer dere til å kaste dere inn i debatten, både lokalt og nasjonalt. Og vi setter stor pris på tips om hva som skjer i deres lokalmiljø, og om det er skoler eller saker vi bør gripe tak i.

    Under har jeg limt inn informasjonene vi sendte til lærerne i etterkant av oppslaget.

    Beste hilsen
    Eivind Volder Rutle
    Foreningen !les

    —–

    Informasjon til lærere som deltar i årets tXt-aksjon

    Vi håper dere er godt i gang med tXt-aksjonen, og at dere har utbytte av den i klassene.

    Fredag 26.09 startet en debatt om tXt-aksjonen og Foreningen !les på nrk.no. Vi er glade for at aksjonen sporer til debatt, og håper at det kommer mange bra diskusjoner ut av den, både blant lærere og elever.

    Debatten handlet om to ting: Tekstutvalget i pocketboka, og årets film. Her ønsker vi å redegjøre for debatten og vårt syn på saken, siden mange av dere sikkert vil møte den samme diskusjonen på skolen.

    Tekstene
    Den ene siden av debatten handler om utvalgte tekster i boka. Utgangspunktet var ei mor i Fredrikstad som overfor nrk.no kritiserte aksjonen med at «De bruker billige virkemidler som sex, vold og skrekkfilm for å fremme leselyst». Tre setninger var trukket frem for å underbygge dette. Les saken her: http://nrk.no/nyheter/1.6235549

    Vi mener at kritikken ikke står i forhold til det faktiske innholdet i pocketboka.

    Av bokas 16 tekster er det et fåtall som inneholder seksuelle skildringer. De tre utvalgte setningene var løsrevet fra sammenhengen, og utgjør noen promille av det totale innholdet. Å bruke disse som utgangspunkt for en diskusjon om boka som helhet yter den ikke rettferdighet, etter vårt syn.

    Dette går imidlertid inn i en større debatt om synet på litteratur. Litteraturen gjenspeiler virkeligheten, og Foreningen !les’ utgangspunkt for tXt-aksjonen er at den skal gjenspeile bredden i litteraturen. Det betyr at vi har rom for tekster om forelskelse, rasisme, usikkerhet, spøkelser, andregenerasjons innvandrere, vennskap, og det meste annet – inkludert seksualitet.

    Å skulle «skjerme» elever for noen typer tekster fordi temaene er tabubelagte i enkelte miljøer, er ikke noen gangbar vei for å spre leselyst på ungdommenes egne premisser. Å gi elevene selv muligheten til å velge – og velge vekk – tekster, er et premiss for aksjonen vår.

    Alle deltakere i tXt-aksjonen i år har sagt seg villige til å levere tilbakemeldinger i et tilbakemeldingsskjema på nettsidene våre. Hittil har vi fått svar fra lærere som representerer over hundre klasser, altså mellom to og tre tusen elever. I tilbakemeldingene er tre tekster som er trukket fram som best likt av jentene «Linas kveldsbok» av Emma Hamberg (21%), «Veien følger hjertet» av Iselin B. Alvestad (18%) og «Englefjes» av Ingelin Røssland (12%). «Linas kveldsbok» og «Englefjes» er to av tekstene moren i Fredrikstad kritiserer. Ingen av de kritiserte tekstene peker seg ut som dårlig likt, verken av guttene eller jentene.

    En sunn og levende litteratur er åpen for alle aspekter av samfunnet. Og vi tror at vi ikke kan lage en god tXt-aksjon uten at noen vil mislike noen av tekstene. Det er lov, og det er bra. Hvis det er uenighet om tekstene blant elevene, håper vi dere bruker muligheten til å diskutere dem i klassene, og på den måten gjøre litteraturen til noe mer enn tekster på et papir.

    Filmen
    Debattens andre omdreiningspunkt var årets aksjonsfilm, med utgangspunkt i at Medietilsynet har sett den og vurdert at den ville fått 15-årsgrense ved ordinær kinovisning.
    Vi mener likevel at filmen passer for målgruppa, av følgende årsaker:
    – Filmen er laget for en målgruppe mellom 13 og 16. Denne målgruppa faller mellom Medietilsynets aldersgrenser på 11 og 15.
    – Filmen er vurdert ut fra visning i kinosal, ikke som et pedagogisk virkemiddel vist med lærer til stede, som gir en helt annen opplevelse.
    – I følge Medietilsynets egne regler kan ungdom som er tre år yngre se filmen i følge med en voksen, og på skolen skjer det sammen med lærer.

    For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at pedagogisk materiale ikke er pålagt å godkjennes av Medietilsynet.

    Det er selvfølgelig opp til dere som lærere å vurdere om dere vil vise filmen, og det er fullt mulig å ha utbytte av aksjonen uten å bruke konkurransen.

    Tilbakemeldingen på filmen gir en pekepinn på at den fungerer for målgruppa: 95% av elevene som har sett filmen likte den «godt» eller «svært godt».

    Hvis dere har synspunkter rundt debatten som pågår setter vi stor pris på en epost, enten dere er enige eller uenige.

    Vi håper dere fortsatt vil bruke aksjonen, og benytter anledningen til noen «bonusdiskusjoner» om individuell smak og alt annet som måtte dukke opp.

    30. september 2008

  5. denne sida likte eg godt, har lasta den ned som fast favoritt
    søkte etter debatten angåande leseaksjonen txt. er norsklærar i ungdomsskulen og brukar boka – utan å blunke. Det eg er redd for er at me skal få «snill» litteratur som ikkje speglar det ungdommen må forholde seg til i alle andre media.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *