På vei hjem fra London leste jeg de siste sidene i boka Låt den rätte komma in av John Ajvide Lindqvist. Jeg hadde lenge sett fram til å lese denne boka, og må nok innrømme at jeg var veldig spent, siden jeg nok hadde litt store forventninger. Ofte er det jo slik at store forventninger til ei bok medfører en viss skuffelse. Det skulle heldigvis vise seg at dette ikke var tilfellet denne gangen.
Året er 1981, og Oskar på tolv år bor i Blackberg, en av Stockholms drabantbyer. Dagene tilbringer han på rommet sitt, hvor han leser skrekkromaner og ønsker at kunne hevne seg på alle mobberene på skolen. Plutselig en dag myrdes en ung gutt på en særdeles brutal måte i Vällingeby, som ligger like i nærheten. Dette er bare det første mordet, og livet i Blackberg er i ferd med å forandres totalt.
Til tross for dette er det noe helt annet som skjer i Oskars liv, noe som for ham er enda viktigere: Han blir kjent med nyinnflyttede Eli. Oskar synes Eli er ganske merkelig, men bryr seg ikke så mye om det, hun blir hans nye venn, og de treffes nesten hver kveld.
Låt den rätte komma in er en godt skrevet skrekkroman og vampyrbok. Språket flyter lett og godt, og har flere spenningstopper. Personene i boka virker troverdige, også vampyrene, på et underlig sett. Det er nesten så man kan begynne å tro at vampyrer virkelig finnes!
Boka har til tider ganske groteske og detaljerte beskrivelser. Disse detaljerte beskrivelsene skaper for meg bilder som gjerne er verre enn de bildene man får servert på film. Dessuten: På film kan man knipe igjen øynene når det blir for ille, med bildene i hodet hjelper det fint lite å se vekk.
Skal jeg kritisere boka for noe, må det være én ting: Det eneste jeg synes er merkelig er at en språklærer ikke har tenkt over språkets «verktøy» (altså munnens bestanddeler, som tunge, tenner, gom osv.) og deres påvirkning på talespråket. Jeg har selv studert språk, og vet at dette ofte er sentralt i språkundervisning. Dette er dog bare en liten detalj, og har egentlig ikke noe å si for bokas handling.
I morgen skal jeg på kino og se filmen. Jeg gleder meg!
Eg likte og boka godt. Filmen har eg ikkje sett enno, for eg har vore redd mine eigne bilete. Men det er jo som du seier, eg kan jo bare lukke augene. Må nok sjå denne ein dag eg og. 😉
Jeg har lenge tenkt jeg skulle ha lest denne boka. Men er den veldig grotesk?
For meg var dette en av de aller beste bøkene jeg leste i fjor. Og gled deg til filmen. Den er fantastisk.
Skummel, skummel og veldig bra, – helt enig. Likte så godt at den var mye mer enn «bare» vampyrbok; sårheten til Oskar og hvordan han blir mobbet, og miljøskildringene var også veldig bra – et godt bilde på drabantbyen i Sverige på 80-tallet.
Og så er det blitt film av den.. Vet ikke om jeg tør se den, selv med mange puter foran øynene.. men for barske sjeler blir det sikkert en høydare 🙂
Har denne på leselista og gleder meg til jeg kan hente den på biblioteket!
Tove, Arne Jonny og Anita: Nå har jeg sett filmen, og likte den godt. Synes de har løst det bra.
Lille søster: Bare tidvis, og det er vel mest enkelte beskrivelser. Ikke så mye at det skygget over resten av handlingen. Som det ble sagt i en kommentar over her, dette er mye mer enn bare en vampyrbok. 😉
Hege: Gled deg!