Kategori: vampyrer

Hurra! Jeg har endelig lest ut ei bok! Jeg har ferie, og jeg tillater meg å senke skuldrene og ikke tenke jobb. Mmmm… Deilig! Og i dag ble jeg feridg med Glass Houses av Rachel Cain, første bok i serien The Morganville Vampires. Jeg hørte om boka i fjor sommer, og ble nysgjerrig, og kjøpte den som e-bok da jeg var i Skottland på sommerferie. Det tok litt tid før jeg fikk somlet meg til å plukke den opp, og det har tatt meg tid å lese den, og når jeg nå omsider fikk fokuset på lesing og ble ferdig, så merker jeg at jeg bare MÅ få fatt på bok to! Jeg skal ikke si noe mer enn følgende: Ei bok kan da ikke slutte sånn!

Vi møter Claire, ei skoleflink jente som på grunn av nettopp dette, har fått lov til å begynne et år tidligere på college. Aller helst skulle hun nok ha gått på en av de mer prestisjetunge skolene, men det ønsker ikke foreldrene. Som ung og skoleflink faller det seg naturlig for de eldre jentene å hakke på henne, og da hun i tillegg retter på et utsagn skolens primadonna kommer med, og setter henne i dårlig lys, får hun seg en fiende. Hun skjønner snart at Monica på ingen måte har til hensikt å la henne slippe billig fra, og etter å ha blitt dyttet ned trappa på skolens internat, flyktter hun og finner seg et nytt sted å bo. Etter en del diskusjon på grunn av hennes alder, får hun lov til å flytte inn et stort hus sammen med tre andre ungdommer: Michael, Shane og Eve. Lite vet hun om hvilke hemmeligheter Morganville virkelig skjuler, og snart har hun havnet oppi en situasjon hun aldri i sin villeste fantasi hadde trodd gikk ann…

Jeg vil tippe at målgruppa for serien er ungdom, men for oss som liker å lese urban fantasy/vampyrbøker, kan den virkelig anbefales. Selv om jeg brukte «år og dag» på å lese boka, så var det ikke fordi den var kjedelig, for det var den overhodet ikke. Den har flere spenningstopper, og språklig sett er den helt grei. Dessuten: Vi har en intelligent heltinne og vampyrene er på ingen måte gode! Bare det i seg selv er jo verdt å juble for!

Nå setter jeg kursen mot London, sitter på flyplassen og skriver dette. Ønsker dere derfor flotte fridager, og håper dere får lest masse. Det har jeg planer om å gjøre!

Jeg kom over boka Dead, Undead, or Somewhere in Between ved en tilfeldighet. Et annet sted på nettet hadde jeg nemlig diskutert film med forfatteren, J. A. Saare. Etter å ha googlet henne fant jeg ut at hun hadde skrevet bøker, og jeg valgte å kjøpe denne som e-bok. Det skulle vise seg at det var «i siste minutt», for boka er nå trukket fra markedet (av forfatteren selv), og hun jobber nå med å revidere den. I følge forfatteren regner hun med å relansere boka sent på våren eller i løpet av sommeren.

Boka handler om Rhiannon Murphy, ei ung kvinne fra Miami. Etter at familien hennes døde i en ulykke hadde hun det vanskelig, og fra ei fortid hun hun holder hemmelig siden hun ikke liker å tenke på hvor vond den var, rømmer hun til New York for å få en ny start med blanke ark. En annen ting hun holder hemmelig er at hun kan se døde mennesker, og ingen vet så godt som henne at å møte et maltraktert lik kan ødelegge en hel dag. Denne egenskapen er ikke noe hun setter pris på. Men det er en annen som vet om hennes hemmelighet: Vampyren Disco. Rhiannon jobber som bartender i en strippeklubb, og en dag kommer Disco vandrende inn i klubben hvor hun jobber og ber om hennes hjelp. Det tar ikke lang tid før Rhiannon finner ut at denne vampyren ikke er blant dem som tar et nei… Og det er her saker virkelig starter å skje!

Boka er generelt godt skrevet, til tross for noen skrivefeil (som også er en av grunnene til at forfatteren trekker boka tilbake), og språket flyter godt. På noen måter minner den om Anita Blake-serien, som jeg har skrevet om tidligere, men de detaljene med Anita Blake-serien som har irritert meg, er fraværende i denne boka. Den er virkelig spennende, med flere spenningstopper, og jeg koste meg virkelig med boka.

Dette var første bok i en serie, og jeg gleder meg til bok nummer to kommer ut. For de som liker denne type bøker, vil jeg påstå at denne er en «må leses»!

The short second life of Bree Tanner : an eclipse novella av Stephenie Meyer er ei relativt tynn flis av ei bok som hører til Twilight-sagaen. Selv om den på mange måter kan sies å være enkeltstående, vil jeg allikevel ikke anbefale å lese den uten å ha lest til og med tredje bok, Eclipse.

Bree Tanner, som er denne bokas hovedperson, dukket opprinnelig opp som en biperson i Eclipse. Hun bor sammen med en rekke andre «nyfødte» vampyrer (det vil si at de ble gjort om til vampyrer for kort tid siden), alle skapt av «henne», som de ikke vet hvem er. Disse nyfødte bor sammen under ledelse av en litt eldre vampyr Riley.

Når vi møter Bree i denne boka ble hun skapt om til vampyr for tre måneder siden. Hun er på jakt sammen med et par andre nyfødte vampyrer, som hun egentlig ikke er så begeistret for. Ganske snart får de selskap av vampyren Diego, som Bree kjapt fatter interesse for. De skiller lag med de to andre vampyrene Kevin og «Spider-Man». Når de kommer tilbake ser de at Kevin og «Spider-Man» har vært skjødesløse, og kjapt rydder Diego opp etter dem. Det begynner nå å gå raskt mot dag, og disse vampyrene er oppdratt til å tro at dagslys vil drepe dem. Dermed setter Bree og Diego avsted for å beskytte seg mot dagslyset. De når øya de har bodd på, men huset er jevnet med jorden, og de må fort finne ly et annet sted. De svømmer videre mot ei øy hvor Diego kjenner til ei hule, hvor de gjemmer seg. Diego forteller Bree at han tidligere har stått i skyggen uten å ha tatt skade, og han ønsker nå å ta sjangsen på å se hva som skjer hvis han lar sola skinne på seg. Overraskelsen er stor når de ser at de overhodet ikke brenner opp, men huden deres reflekterer sola slik at den glitrer! En spire av usikkerhet er dermed sådd, og Bree og Diego undrer på hva annet Riley kan ha holdt skjult for dem. Hvorfor er de egentlig her? Har han hensikter de ikke kjenner til?

The short second life of Bree Tanner har et enkelt og lett språk, og den er kjapp å lese. Selv for meg som ellers leser ganske sakte. Den er ellers ikke spesielt utfordrende. Etter å ha lest de andre bøkene Stephenie Meyer har skrevet, var nok denne en nedtur, for jeg synes ikke den på langt nær hadde samme spenningsnivå. Innholdsmessig var den heller ikke mye å rope hurra for. Til tross, boka er helt grei å lese, og direkte dårlig vil jeg ikke kalle den. Liker man de andre bøkene i sagaen, er den helt klart verdt å lese. Noe «must» vil jeg nok ikke si den er, men som sagt, helt grei underholdning.