The Dead Girls’ Dance av Rachel Caine

Det er ikke så lenge siden jeg leste ut The Dead Girls’ Dance av Rachel Caine, andre bok i The Morganville Vampires-serien. Siden dette er bok to, og jeg ikke vil avsløre noe, i tilfelle du ikke har lest første bok i serien, skal jeg ikke si noe om selve handlingen i boka, men jeg føler uansett for å si noe om den.

Det skulle vise seg at å få tak i boka som e-bok i formatet ePub skulle bli en utfordring, da boka flere steder var trukket tilbake, eller «no longer aviable», som det står på flere av sidene. Jeg aner ikke hvorfor de gjør dette, og det er ganske irriterende. Man skulle jo tro de var interessert i å selge flest mulig bøker? Nåvel, nok om det, jeg fikk til slutt tak i boka, og selv om jeg ikke skjønner at ei digital utgave skal være dyrere enn ei heftet utgave, så betalte jeg gladelig for å få lest denne.

Siden flere andre bloggere hadde sagt at de ikke var så begeistret for bok to, hadde jeg egentlig ingen store forventninger. Heldigvis skulle det vise seg at jeg faktisk likte boka veldig godt. Nei, dette er ikke boka for de av dere som ønsker å bli intellektuelt utfordret, men så er det heller ikke poenget. Dette er underholdningslitteratur, og jeg koste meg veldig. I likhet med bok én, sluttet også denne med noe hengende i lufta, slik at jeg fortsette på bok tre (må bare lese noen andre bøker først…)

Jeg har en følelse av at dette kanskje muligens kommer til å bli en vampyrserie jeg vil lese alle bøkene av… Og jeg liker jo vampyrer! Gjør du?

Glass Houses av Rachel Caine

Hurra! Jeg har endelig lest ut ei bok! Jeg har ferie, og jeg tillater meg å senke skuldrene og ikke tenke jobb. Mmmm… Deilig! Og i dag ble jeg feridg med Glass Houses av Rachel Cain, første bok i serien The Morganville Vampires. Jeg hørte om boka i fjor sommer, og ble nysgjerrig, og kjøpte den som e-bok da jeg var i Skottland på sommerferie. Det tok litt tid før jeg fikk somlet meg til å plukke den opp, og det har tatt meg tid å lese den, og når jeg nå omsider fikk fokuset på lesing og ble ferdig, så merker jeg at jeg bare MÅ få fatt på bok to! Jeg skal ikke si noe mer enn følgende: Ei bok kan da ikke slutte sånn!

Vi møter Claire, ei skoleflink jente som på grunn av nettopp dette, har fått lov til å begynne et år tidligere på college. Aller helst skulle hun nok ha gått på en av de mer prestisjetunge skolene, men det ønsker ikke foreldrene. Som ung og skoleflink faller det seg naturlig for de eldre jentene å hakke på henne, og da hun i tillegg retter på et utsagn skolens primadonna kommer med, og setter henne i dårlig lys, får hun seg en fiende. Hun skjønner snart at Monica på ingen måte har til hensikt å la henne slippe billig fra, og etter å ha blitt dyttet ned trappa på skolens internat, flyktter hun og finner seg et nytt sted å bo. Etter en del diskusjon på grunn av hennes alder, får hun lov til å flytte inn et stort hus sammen med tre andre ungdommer: Michael, Shane og Eve. Lite vet hun om hvilke hemmeligheter Morganville virkelig skjuler, og snart har hun havnet oppi en situasjon hun aldri i sin villeste fantasi hadde trodd gikk ann…

Jeg vil tippe at målgruppa for serien er ungdom, men for oss som liker å lese urban fantasy/vampyrbøker, kan den virkelig anbefales. Selv om jeg brukte «år og dag» på å lese boka, så var det ikke fordi den var kjedelig, for det var den overhodet ikke. Den har flere spenningstopper, og språklig sett er den helt grei. Dessuten: Vi har en intelligent heltinne og vampyrene er på ingen måte gode! Bare det i seg selv er jo verdt å juble for!

Nå setter jeg kursen mot London, sitter på flyplassen og skriver dette. Ønsker dere derfor flotte fridager, og håper dere får lest masse. Det har jeg planer om å gjøre!

Glass Houses, av Rachel Caine

Dead, Undead, or Somewhere in Between av J. A. Saare

Jeg kom over boka Dead, Undead, or Somewhere in Between ved en tilfeldighet. Et annet sted på nettet hadde jeg nemlig diskutert film med forfatteren, J. A. Saare. Etter å ha googlet henne fant jeg ut at hun hadde skrevet bøker, og jeg valgte å kjøpe denne som e-bok. Det skulle vise seg at det var «i siste minutt», for boka er nå trukket fra markedet (av forfatteren selv), og hun jobber nå med å revidere den. I følge forfatteren regner hun med å relansere boka sent på våren eller i løpet av sommeren.

Boka handler om Rhiannon Murphy, ei ung kvinne fra Miami. Etter at familien hennes døde i en ulykke hadde hun det vanskelig, og fra ei fortid hun hun holder hemmelig siden hun ikke liker å tenke på hvor vond den var, rømmer hun til New York for å få en ny start med blanke ark. En annen ting hun holder hemmelig er at hun kan se døde mennesker, og ingen vet så godt som henne at å møte et maltraktert lik kan ødelegge en hel dag. Denne egenskapen er ikke noe hun setter pris på. Men det er en annen som vet om hennes hemmelighet: Vampyren Disco. Rhiannon jobber som bartender i en strippeklubb, og en dag kommer Disco vandrende inn i klubben hvor hun jobber og ber om hennes hjelp. Det tar ikke lang tid før Rhiannon finner ut at denne vampyren ikke er blant dem som tar et nei… Og det er her saker virkelig starter å skje!

Boka er generelt godt skrevet, til tross for noen skrivefeil (som også er en av grunnene til at forfatteren trekker boka tilbake), og språket flyter godt. På noen måter minner den om Anita Blake-serien, som jeg har skrevet om tidligere, men de detaljene med Anita Blake-serien som har irritert meg, er fraværende i denne boka. Den er virkelig spennende, med flere spenningstopper, og jeg koste meg virkelig med boka.

Dette var første bok i en serie, og jeg gleder meg til bok nummer to kommer ut. For de som liker denne type bøker, vil jeg påstå at denne er en «må leses»!

Dead, Undead, or Somewhere in Between

True Blood på norsk.

Selv om jeg er svært begeistret for TV-serien True Blood, har jeg fremdelses ikke fått somlet meg til å lese bøkene. Jeg har den første boka (på engelsk) liggende på nattbordet, og den minner meg om at jeg kanskje burde vurdere å plukke den opp snart…

Bøkene kommer også ut på norsk, og jeg kjøper inn både på norsk og engelsk til biblioteket, i håp om at de vampyrfrelste leserene våre skal plukke dem opp.

Så langt har følgende av disse vampyrbøkene av Charlaine Harris kommet ut på norsk:

* Dødsjakt i Louisiana
* De udødeliges assistent
* De dødes klubb
* Dødelig fare
* Kamp til døden
* På død og liv
* Død og begravet
* Dødelig maktkamp
* En skjebne verre enn døden

Det er Cappelen Damm som gir ut bøkene i Norge.

Den moderne vampyren er en pyse!

Arifa Akbar, kulturkorrespondent for den britiske avisa the Independent, har snakket med Neil Gaiman, og han hevder at dagens vampyrer er noen nevrotiske pyser. Tidligere var vampyrer noen skumle, blodtørstige skapninger man fant i barnas skremmende eventyr. Sånn er det ikke lenger, nåtidens vampyrer har rett og slett blitt litt tannløse:

Vampires are now over-populating popular culture to the point where they are just not scary, Mr Gaiman said as he picked up the CILIP Carnegie medal for his gothic children’s story The Graveyard Book, about an orphan raised by ghosts.

(…)

«The saddest thing is that it runs the risk of making vampires not scary. I will be glad when the glut is over. Maybe they will be scary again. I like my creatures of the night a little nocturnal,» he said.

«My next big novel was going to have a vampire. Now, I’m probably not. They are everywhere, they’re like cockroaches.»

Jeg må si meg enig med Neil Gaiman: Vampyrer er virkelig ikke hva de en gang var. Selv om jeg synes Twilight-serien var spennende på sin måte, og koser meg med True Blood, så kan de ikke helt måle seg med klassikere som Dracula. Jeg husker godt at jeg leste denne på besøk hos ei venninne i Sverige, og lå godt nede i soveposen slik at nesa bare så vidt stakk opp der jeg lå og leste Bram Stokers roman. Jeg kunne kjenne hårene reise seg i nakken min, så skummel den var!

Sammen med Neil Gaiman håper jeg at vampyrene snart blir de skumle, blodtørstige skapningene som fikk blodet til å fryse i årene dine igjen!

The short second life of Bree Tanner : an eclipse novella av Stephenie Meyer.

The short second life of Bree TannerThe short second life of Bree Tanner : an eclipse novella av Stephenie Meyer er ei relativt tynn flis av ei bok som hører til Twilight-sagaen. Selv om den på mange måter kan sies å være enkeltstående, vil jeg allikevel ikke anbefale å lese den uten å ha lest til og med tredje bok, Eclipse.

Bree Tanner, som er denne bokas hovedperson, dukket opprinnelig opp som en biperson i Eclipse. Hun bor sammen med en rekke andre «nyfødte» vampyrer (det vil si at de ble gjort om til vampyrer for kort tid siden), alle skapt av «henne», som de ikke vet hvem er. Disse nyfødte bor sammen under ledelse av en litt eldre vampyr Riley.

Når vi møter Bree i denne boka ble hun skapt om til vampyr for tre måneder siden. Hun er på jakt sammen med et par andre nyfødte vampyrer, som hun egentlig ikke er så begeistret for. Ganske snart får de selskap av vampyren Diego, som Bree kjapt fatter interesse for. De skiller lag med de to andre vampyrene Kevin og «Spider-Man». Når de kommer tilbake ser de at Kevin og «Spider-Man» har vært skjødesløse, og kjapt rydder Diego opp etter dem. Det begynner nå å gå raskt mot dag, og disse vampyrene er oppdratt til å tro at dagslys vil drepe dem. Dermed setter Bree og Diego avsted for å beskytte seg mot dagslyset. De når øya de har bodd på, men huset er jevnet med jorden, og de må fort finne ly et annet sted. De svømmer videre mot ei øy hvor Diego kjenner til ei hule, hvor de gjemmer seg. Diego forteller Bree at han tidligere har stått i skyggen uten å ha tatt skade, og han ønsker nå å ta sjangsen på å se hva som skjer hvis han lar sola skinne på seg. Overraskelsen er stor når de ser at de overhodet ikke brenner opp, men huden deres reflekterer sola slik at den glitrer! En spire av usikkerhet er dermed sådd, og Bree og Diego undrer på hva annet Riley kan ha holdt skjult for dem. Hvorfor er de egentlig her? Har han hensikter de ikke kjenner til?

The short second life of Bree Tanner har et enkelt og lett språk, og den er kjapp å lese. Selv for meg som ellers leser ganske sakte. Den er ellers ikke spesielt utfordrende. Etter å ha lest de andre bøkene Stephenie Meyer har skrevet, var nok denne en nedtur, for jeg synes ikke den på langt nær hadde samme spenningsnivå. Innholdsmessig var den heller ikke mye å rope hurra for. Til tross, boka er helt grei å lese, og direkte dårlig vil jeg ikke kalle den. Liker man de andre bøkene i sagaen, er den helt klart verdt å lese. Noe «must» vil jeg nok ikke si den er, men som sagt, helt grei underholdning.

The Lunatic Café av Laurell Hamilton.

The Lunatic Café av Laurell Hamilton er fjerde bok i serien om vampyrjegeren Anita Blake. I The Lunatic Café har Anita Blake vært sammen med Richard Zeeman ei stund. Richard er tilsynelatende en skikkelig likandes fyr, som jobber som lærer. Men noen vanlig fyr er han nok ikke, han er nemlig en varulv. I denne boka lærer Anita å kjenne mer av Richards «monsterside».

En av gjengangspersonene i serien, Edward, ber i denne boka Anita om hjelp til å identifisere to «hamskiftere» som er med i en snuffilm. Samtidig ønsker Marcus, som er flokkleder for områdets hamskiftere, at hun skal hjelpe ham og resten av flokken med å finne ut av hva som har skjedd med sju forsvunnede hamskiftere.

Jeg skal ikke påstå at disse bøkene er stor litteratur, og de er til tider preget av et svært muntlig og repetitivt språk, men allikevel liker jeg dem. Jeg liker faktisk (den til tider dårlige) humoren som preger bøkene. Med andre ord: Disse bøkene leser jeg ene og alene for underholdningens skyld. Men det er da vel greit, det også?

The Lunatic Café

Merket av P. C. og Kristin Cast.

MerketDa jeg skulle lese Merket P. C. og Kristin Cast som en del av Cappelen Damms bokbloggturné var jeg spent. Det er jo ingen hemmelighet at jeg digger vampyrbøker. Jeg undret på hva denne ville by på og åpnet boka med stor iver.

Det er ikke ofte jeg opplever å mislike ei bok fra starten av. Faktisk kan jeg ikke huske å noen sinne ha mislikt ei bok allerede etter første avsnitt. Men en gang må kanskje bli den første, og det skjedde desverre med denne boka her. Og for å si det først som sist: Hadde det ikke vært for at jeg skulle skrive om den, hadde jeg neppe giddet å lese den ut, så dårlig var den.

Denne boka var det mye å sette fingeren på. Noe av det første som slo meg var det forferdelig dårlige språket. At meningen er at det skal høres ut som undom på er én ting, men den er full av gjentagelser og småfeil. Og det muntlige ungdomsspråket høres mer ut som fra ei på 14 og ikke ei på 17. Etter n’te «Seriøst!» hadde jeg mest lyst til å slenge boka i veggen!

For meg personlig har språk så mye å si at hvis det ikke er godt, skal historien være knakende bra for at boka skal gi meg noe. Men ikke heller dette hadde Merket. Dette var mer eller mindre en av de mange «internatskolebøkene» som det går tjue av på dusinet, forskjellen er bare at her er elevene ungdom som skal bli vampyrer, og ikke vanlige tenåringer. Jeg synes alikevel det gjorde liten forskjell, her finner vi de samme intrigene: klikken med de «populære» som mobber de som er yngre/nykommere eller er annerledes, sjalusidrama, og så videre. Boka er rett og slett blottet fra noen egentlig orginalitet.

Merket er i tillegg til dette fyllt av dårlige klisjéer og alle mulige detaljer. Forfatteren lar virkelig ingenting overlates til fantasien, og mater nærmest oss med teskje for at vi skal se hennes bilder. På denne måten undervurderer hun leseren og leserens evne til å danne seg egne bilder. Hvis hun da ikke er redd for nettopp at leseren skal gjøre nettopp dette, og at det blir «feil» for forfatteren. Hvis dette er tilfelle synes jeg rett og slett dette er barnslig av forfatteren.

Nei, jeg har virkelig ikke mye positivt å si om denne boka. Jeg undrer meg over at forlaget i det hele tatt gir den ut, og ikke minst om hvorfor den markedsføres? Når vi leser om alle de gode bøkene som blir liggende glemt på lagre levner det liten tvil om hva forlagene tenker – de tenker kapitalisme og penger framfor kvalitet. Nei, Cappelen Damm, dere burde skamme dere for at dere gir ut slik søppel som dette! Jeg kopmmer definitivt ikke til å lese oppfølgeren…

Bloggen Ellikkens bokhylle skrev om denne boka i går, og i morgen skal bloggen abbandono skrive om den.