The Lunatic Café av Laurell Hamilton.

The Lunatic Café av Laurell Hamilton er fjerde bok i serien om vampyrjegeren Anita Blake. I The Lunatic Café har Anita Blake vært sammen med Richard Zeeman ei stund. Richard er tilsynelatende en skikkelig likandes fyr, som jobber som lærer. Men noen vanlig fyr er han nok ikke, han er nemlig en varulv. I denne boka lærer Anita å kjenne mer av Richards «monsterside».

En av gjengangspersonene i serien, Edward, ber i denne boka Anita om hjelp til å identifisere to «hamskiftere» som er med i en snuffilm. Samtidig ønsker Marcus, som er flokkleder for områdets hamskiftere, at hun skal hjelpe ham og resten av flokken med å finne ut av hva som har skjedd med sju forsvunnede hamskiftere.

Jeg skal ikke påstå at disse bøkene er stor litteratur, og de er til tider preget av et svært muntlig og repetitivt språk, men allikevel liker jeg dem. Jeg liker faktisk (den til tider dårlige) humoren som preger bøkene. Med andre ord: Disse bøkene leser jeg ene og alene for underholdningens skyld. Men det er da vel greit, det også?

The Lunatic Café

5 kommentarer til «The Lunatic Café av Laurell Hamilton.»

  1. Pur underholdning kan man like. Jeg har også denne serien på leselista, men når jeg kommer meg dit er et åpent spørsmål, må ihvertfall igjennom Otherworld og BlackDaggers gutta først, for ikke å snakke om denne krimboblen jeg har rotet meg inn i 🙂

    Artig å lese omtalen, disse bøkene blir ikke skrevet mye om på norske bokblogger.

  2. Av og til er det nettopp lett underholdning man er ute etter. Liker også denne serien, og er kommet til bok 5. Jeg synes også det er bra at Hamilton fronter en del prinsipper i bøkene. For eksempel sier Anita Blake konsekvent nei til sex dersom det ikke er kondom involvert 😉

    De første bøkene kommer på norsk om ikke så lenge, og det skal jeg markere på et par spennende måter inne på bloggen min.

  3. Jeg leser også bøkene om Anita Blake. De er underholdende(med en grei dose action) og jeg leser dem ut ganske kjapt. Jeg må allid ha noen lettleste bøker liggende for dager der bøker som krever mer rett og slett ikke frister(jeg har sånne dager oftere og oftere). Jeg snublet over serien ved en tilfeldighet da jeg fortsatt gikk på ungdomsskolen(i 2004 tror jeg), og er glad for det. På seks år burde jeg vel kanskje ha lest hele serien(så langt som den er kommet riktignok), men jeg holder rett og slett ikke følge.

  4. Ingalill: Rart det der med leselister, de vokser og vokser… Og, ja, du kjenner til problemet. 😉 Og det HJELPER ikke å drive med bookcrossing, for å si det sånn. Men jeg skal i hvert fall ikke melde meg på flere ringer/stråler/spiraler med det første…

    Chi: Jo, takk, kjenner til problemet…

    Bokelskerinnen: Ja, deilig med noe som ikke krever så mye innimellom. Leser ei bok nå som er litt mer krevende, men liker den også. 😉 Kommer vel til å hinte til avdelingsleder på voksenavdelingen hos oss om å ta inn bøkee på norsk etterhvert. Har tatt inn en del til ungdomsavdelingen som nok egentlig hadde passet like godt på voksenavdelinga, men de lånes jo i stor grad av større ungdommer uansett. 😉

    Kiwie: Jeg leser bøkene etterhvert som jeg får dem fra ei i Canada, så det går gjerne lang tid mellom hver av bøkene, en det er egentlig helt OK. Trenger jo ikke holde tritt med utgivelsestidspunkt, like greit å lese andre ting også. 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.