Twilight av Stephenie Meyer

Jeg hadde lenge tenkt jeg skulle lese denne boka, og målet var å lese den før jeg skulle se den på kino. En av grunnene til at det tok meg så lang tid var at jeg faktisk hadde en underliggende skepsis til boka… Det er noe med meget populære bøker, man lurer veldig på om de egentlig er så bra som alle sier… Men så kom filmen til Hammerfest, og jeg fant ut at skulle jeg se filmen, var det nå eller aldri.

Twilight handler om Bella. Bella har flyttet til den lille byen Forks i USA for å bo hos faren. Hun flytter fra varme, solrike Phoenix, til Olympic Peninsula nordvest i delstaten Washington, hvor det nesten alltid regner. Der starter hun på ny skole, hvor hun lett får seg venner. I Phoenix, derimot, hadde hun vært noe av en outsider. Så møter hun den usedvanlig vakre Edward, en mystisk gutt som går på skolen hennes. Han og fostersøsknene hans holder seg for seg selv, og det er først når hun blir kjent med ham hun oppdager deres mørke hemlighet…

Man kan på mange måter merke at dette er ei bok som har tenåringer som målgruppe, men den er velskrevet. Boka har et godt språk, og ikke minst: den er spennende! Min skepsis var fort blåst vekk for alle vinder, og det er lenge siden jeg har slukt ei bok på denne måten! Jeg klarte knapt å legge den fra meg, og hadde til tider bare lyst til å lese istedet for å dra på jobb. Det sier nok litt, for jeg elsker jobben min!

Én time før jeg skulle se filmen på kino lukket jeg boka. Da var det bare å hive på seg ytterklærne og springe ned til kinoen. Nå skal jeg ikke påstå at det egentlig var så lurt å lese boka så tett opptil jeg skulle se filmen. Jeg hadde den så friskt i minne som jeg egentlig kunne ha, og det ble vanskeligere enn normalt å skulle skille filmen fra boka.

Det var med blandede følelser jeg forlot kinosalen. Jeg kunne nok brukt frasen «boka var bedre», for det var det ingen tvil om. Filmen hadde ikke den samme spenningen som boka, og Edward, som i boka blir beskrevet som et vidunderlig vakkert vesen er rett og slett ikke så vakker som man forventer seg. Ikke får de fram hans blendende utsenede ved å vise andres reaksjoner heller, også noe jeg ser på som framtredende i boka.

En annen karakter i boka jeg syntes ble helt riv ruskende feil i filmen var Jasper. I boka er han beskrevet som veldig følsom og empatisk. I filmen virket han bare sprø. Det var ikke noe ved rollen som virket troverdig, og i hvert fall ikke som den Jasper vi kjenner fra boka. Han er antakelig den mest skuffende rollen i mine øyne, for jeg hadde gledet meg til å se denne på mange måter sympatiske karakteren bli tolket. Da jeg så ham i filmen tok det litt tid før jeg faktisk skjønte at han var Jasper, jeg lurte litt på om dette var en karakter de hadde tatt med i filmen, men som ikke fantes i boka. På sett og vis kan man nok kanskje si det sånn også, siden Jasper i boka og Jasper i filmen er som natt og dag.

Selv om filmen i mine øyne hadde en del «feil» (det vil si at jeg mener filmskaperene nok kunne ha gjort en bedre jobb enn som så), så hadde den også sine høydepunkter. Spenningen var ikke totalt forsvunnet, den hadde et snev av humor og det var en del ting jeg syntes de hadde løst fint. I boka foregår det blant annet en del dialog mellom Bella og Edward mens de kjører bil. Hadde de gjort dette på film kunne det lett ha blitt kjedelig, så jeg synes det var bra at de hadde løst det på en annen måte, med å ta dialogen andre steder som alikevel ikke føltes unaturlig.

Konklusjonen blir vel at filmen definitivt er severdig for underholdningens skyld, men at boka absolutt bør leses.