Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón.

Denne boka kan sies å ha vært en av disse insisterende bøkene. Stadig dukker den opp, både her og der, og nå har jeg endelig fått lest den.

Noen ganger er jeg utrolig enkel: Allerede på en av de første sidene i boka var jeg solgt:

«- Daniel, det du skal få se i dag, kan du ikke fortelle til noen. Ikke engang din venn Tomás. Ikke til noen.

(…)

Vi fulgte etter oppsynsmannen gjennom slottskorridoren og kom til en stor, rund sal der en skinnbarlig basiliska av mørke henlå under en kuppel gjennomhullet av lysbunter som hang ned fra det høye. En labyrint av hyller stappfulle av bøker tårnet seg opp fra gulvet og helt til topps og tegnet en bikube med et nett av tunneler, trapper, avsatser og broer som skapte en fornemmelse av et gigantisk bibliotek med en umulig geometri. Jeg så måpende på far. Han smilte og blunket til meg.
– Daniel, velkommen til De glemte bøkers kirkegård.»

Dette var faktisk nok til at jeg ble hodestups forelsket i boka. Og resten skuffet ikke!

Dette er fortellingen om Daniel, snart 11 år, er med sin far til De glemte bøkers kirkegård. Der finner han ei bok, Vindens skygge, skrevet av den mystiske forfatteren Julian Carax. Det viser seg at boka Daniel har funnet ser ut til å være den siste som er igjen, og at flere samlere kunne tenke seg å eie den i samlingen sin. Han mottar flere tilbud om å selge boke til en god slump penger, men han er så begeistret for historien at han hver gang takker nei.

Ettersom Daniel blir eldre, blir han mer og mer besatt av trangen etter å finne ut mer om denne mystiske Julian Carax. Historien blir bare mer og mer komplisert, og mystiske ting starter å hende rundt Daniel.

Boka er vakkert skrevet, og oversettelsen er god. Det er en gripende fortelling, og boka er slettes ikke lett å legge fra seg når man først er i gang med den.

Den fikk også gode anmeldelser da den kom ut, og her er noen uttalelser man har kunnet finne i avisene:

«Stort om litteratur og kjærlighet

(…)

Den kan også leses på flere plan, fra en ren spenningsbok til en mer avansert litterær kjærlighetserklæring til all verdens bøker, med referanser til annen litteratur på så å si hver eneste side.»
VG

«Bok for bokormer

Det er lett å skjønne hvorfor «Vindens skygge» ble den store boksensasjonen i Spania da den kom ut der for to år siden.»
Dagbladet

«Mylder av frydefulle mysterier

(…)

«Vindens skygge» er en god, gammeldags underholdningsroman fra bestselgerlistene i flere europeiske land, et riktig saftig lesestykke.»
Aftenposten

4 kommentarer til «Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón.»

  1. En av mine favorittbøker:) Og etter at jeg leste Engelens spill i høst fikk jeg veldig lyst til å lese den en gang til. Men er jo så mange andre bøker jeg også vil lese, så greier aldri å lese samme bok flere ganger….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.