Hest er best!

Som jentunge var jeg såkalt «hestegal». Jeg dro stadig i stallen og måket, stelte hester, red og koste meg. Med dette fulgte at bøker med hester som tema stod høyt i kurs. Både venninna mi og jeg var medlem av Pennyklubben, en bokklubb for «sånne som oss», samt at jeg elsket Linda-serien skrevet av Ann Sheldon. Linda løste mysterier, og var en slags Nancy Drew på hesteryggen. Midt i blinken! Ellers gikk det meste av hesteserier og andre hestebøker ned på høykant.

Også i Hammerfest er det mange «hestegale». Dermed kjøper jeg inn ymse hestebokserier. Dette kan jeg gjøre i trygg forvissing om at de blir utlånt.

Her er noen serier som kan passe for de hestegale:

– D-gjengen (Pia Hagmar)
– Hestegal (Kathy Helidoniotis)
– Hvitnos (Marie Louise Rudolfsson)
– Katriona-serien (Lene Kaaberbøl)
– Min magiske ponni (Jenny Oldfield)
– Ponni & gjengen (Kirsten Sonne Harild)
– Sara (Pia Hagmar)
– Sigge (Lin Hallberg)
– Stallfeber (Eva Andersen)
– Stallgjengen (Bonnie Bryant)
– Stall Nova (Ingrid Wiese)
– Sølvhingsten-bøkene (Mary Elwyn Patchett)

Det finnes flere lengre eller kortere serier som ikke er nevnt her, naturlig nok.

Var/er du hestegal? Hadde du noen favoritthestebøker/-serier?

12 kommentarer til «Hest er best!»

  1. Hah, ingen bombe at jeg har noe å komme med her kanskje? 😀 Mine personlige favoritter gjennom alle tider er Britta og Silver-serien av Lisbeth Pahnke, og Ponnigjengen av Monica Alm. Ganske lange serier begge to, utrolig koselige, spennende og hyggelige. Ikke av typen «vi har ponni i bakhagen og alt er bare fryd og gammen», men rett og slett realistiske 🙂 Problemet er at de begynner å bli noe gamle, er litt usikker på om språket treffer like godt i dag… Men historiene er tidløse (om jeg minnes rett da ;)) Den sorte hingsten er også tidløs – og bøkene som kom etter dem (husker ikke hva de heter – og jeg mener ikke Black Beauty). Og så er det den serien om jenta med palominoen som løser mysterier – det er rett og slett en Frøken Detektiv med hest… Men der klarer jeg ikke komme på tittelen, de står hjemme i hylla hos mor og far. Hm. Er sikker på at det er nyere hestebøker som er bra også, men kjenner ikke til dem :/ Stallgjengen er lurt, den har vel nettopp gått som serie på TV? 🙂 Elsket dem også en gang i tiden ^^

  2. Jeg var en periode veldig hestegal ja, jeg var som deg medlem av Pennyklubben. «Hest er best, ingen protest! Den som er i mot er en idiot!» og «Hest er best, gutter er pest» er slagord som stod skrevet på kladdebøkene mine i den tiden.

    Den bokserien jeg husker aller best er Follyfoot gjengen skrevet av Monica Dickens. Jeg lånte den serien av tanten min som også hadde en periode hvor hun var hestegal da hun var yngre.

  3. Jeg elsket også Britta og Silver-serien av Lisbeth Pahnke og Ponnigjengen av Monica Alm. Jeg husker også at jeg leste Follyfoot-bøkene og Sølvhingsten-bøkene. Men også bøkene om Lotte og Russen av Sven Martinson var en favoritt. Og Silkesvarten av Anna Sewell er en annen «klassiker», som jeg husker godt.

    Da jeg ble litt eldre, leste jeg Kate og Shanti-bøkene av Patricia Leitch og Zorba-bøkene av Karen Lorentzen.

    Penny-bøkene er selvfølgelig en del av min hestegale barndom. Jeg slukte både Stallgjengen og bøkene om Asleigh og Wonder. De andre Penny-bøkene jeg husker best er Den umulige hesten av Susanne Kronenberg (som var med i min første Pennypakke) og bøkene om islandshesten Gisli? (husker ikke navnet) av samme forfatter.

  4. Åh. Jeg hadde helt GLEMT Follyfoot! De er herlige! 😀 Og Elin, beklager, jeg har faktisk greid å ikke lese et helt avsnitt av bloggposten din… Kors. Pinlig. Ja, det er Lindabøkene jeg mente ><

  5. Jeg synes hest er best enda jeg!
    Jeg har nemlig en fiiiiin hest som baaaare er min.
    Men hestebøker har jeg sluttet å lese. Det gikk i Ponnigjengen og Brita og Silver. Ja, det var tider det….

  6. Jeg hadde en periode på en måneds tid hvor jeg var hestegal, så satte jeg meg på en hest og ble kastet av. Da gikk jeg over til kaniner istedet:D

  7. Lise: Ja, jeg er fortsatt veldig begeistret for dyrene. 🙂 Og må innrømme at det hadde vært moro å ta oppigjen noen av Penny-bøkene (ja, jeg har dem fortsatt) og lest dem.

  8. Jeg klarte å komme over i den litt obskure sjangeren spøkelseshestebøker. Tror det var en minisattsning fra pennyklubben sin side med spenningsbøker som var litt skummle, og ikke så romantiske.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *