Dikt på en fredag.

I

Noen ansikter er vanskeligere å se for seg
som døde. I natt blåste bestemors siste lys ut.
Jeg sitter lenge på balkongen ut mot hagen,
ser hvordan skyer og skygger forflytter seg
og deretter forsvinner. Om natten er det så
stille at jeg kan høre raslingen fra bjørkene
inne på soveværelset. Bestemor er borte og
skal vokse opp som trær, blåse som løv forbi
gamle kjente.

Fra Våkne som en del av naturen av Tommy Skoglund.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.