Dikt på en fredag.

GRANITTENS FARGE PÅ TUNNELENS SKALA

Er det lyset på t-banen som gjør meg så gammel?
Er det dunkingen fra skinnene
og susingen i hodet
som gjør at jeg holder ut nesten alt?

Det skitne gulvet synger kultisk.
Skalaen starter i tonen fra skinnene
og ender i granittens rødlige farge.

Dokumentene i veska virker livsviktige.
Jeg tenker for sakte til å forstå.
Men tror på det som er av stein,
som finnes i rommet mellom innerst og ytterst
som ikke stopper noe sted
som ikke åpner døra opp for noen.

Fra Mandag morgen står de døde i kø av Tyra Teodora Tronstad.

Én kommentar til “Dikt på en fredag.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *