Jeg har egentlig lenge hatt lyst til å lese Isaac Asimovs SF-klassiker I, Robot, og lysten ble ikke mindre da jeg fikk den anbefalt av Eirik for en tid tilbake. Da jeg var i Bergen i romjula og hadde gått tom for lesestoff, ble det derfor naturlig å ta turen innom biblioteket, og etter å ha snust litt rundt i hyllene falt egentlig det enkle valget på denne boka.
Boka er strengt tatt en samling av flere historier, men i de fleste historiene treffer vi på de samme personene, og hovedpersonen kan vel strengt sagt sies å være Dr. Susan Calvin. Dr. Calvin er en sterk, intelligent kvinne, og noe så uvanlig som robopsykolog. Et sentralt tema i historiene er kunstig intelligens, og hvilke konsekvenser det kan ha hvis det skjer noe galt med robotene som innehar dette.
Flere av historiene er humoristiske, og boka er generelt svært godt skrevet. Den er relativt kort og lettskrevet, og jeg koste meg virkelig med det som skulle bli årets siste leste bok for meg.
Det er lenge siden jeg leste denne boken, men minnene er sterke og varme. Aasimov har en måte å fortelle på som er både underholdende og fengende.
Bildet på boka avbildet over er fra filmen som er løst basert på boka. Jeg sier «løst basert» fordi filmen bruker Dr. Susan Calvert og gjør henne om til en helt annen person enn i boka. I tillegg så har historiene i boka ett trekk felles som mangler fra filmen: Robotene reagerer logisk basert på programeringen deres og situasjonen de er i.
Nok dissing av filmen. Løp heller av gårde og les boka. Vel verdt det, og som Elin skriver så er den lettlest. ^_^
Jeg la opp en av novellene herfra til engelskeksamen. Mystisk nok blei jeg bare spurt om alt det kjedelige.
Fredik: Filmen har jeg (heldigvis?) ikke sett, og jeg tror ikke jeg har lyst til å se den… Dr. Susan Calvert har jeg jo igrunnen blitt ganske glad i. Og robotenes logiske reaksjoner i forhold til deres programmering er, som du sier, ganske åpenbart i boka…
Syltegeek: Det kjedelige??
Jag tyckte mycket om boken – till skillnad från filmen. Spännande att reglerna för robotarna har så stora konsekvenser. När man först läser reglerna ser de så enkla ut, men när man läser historierna inser man hur komplicerade de egentligen är.