Forlaget skriver følgende om boka Tåresuppe : en oppskrift på heling etter tap av Pat Schwiebert, Chuck DeKlyen (tekst) og Taylor Bills (illustratør) på sine hjemmesider:
En universell historie om sorgarbeid
Sorg er en reaksjon på tap. Den fremtrer ikke bare i forbindelse med dødsfall, det kan være tap ved skilsmisse, tap av kjæledyr eller at du ikke kan få barn. Sorg er en helt naturlig reaksjon og et arbeid som verken kan stanses, fremskyndes eller fjernes. Sorgen må ta den tid den tar, og det er viktig å kunne snakke om det. Denne boken er med på å gjøre det enklere å dele og forstå sorgarbeide.Suppekoking og sorgarbeid har felles grunntrekk
I denne rikt illustrerte boken har Lillemor nettopp hatt et stort tap i livet, og hun setter i gang med å lage sin egen unike porsjon ”tåresuppe”. Boken gir deg innblikk i Lillemors liv etter hvert som hun legger inn forskjellige ingredienser i sin egen sorgprosess. Tåresuppen trøster henne og hjelper henne å fylle livet på nytt etter tapet og det store savnet.Matlaging krever ofte nøyaktig måling av ingredienser. Annerledes med suppe. Det er en kunst, og du er kunstneren. Du improviserer underveis, og formålet med denne suppen er å skape en blanding som både tilfredsstiller sulten og lindrer dine sår.
Dette er med andre ord ei billedbok som handler om sorg og sorgarbeide. Det er ei ganske sår bok, og jeg satt flere ganger med en klump i halsen da jeg leste den. Illustrasjonene er vakre i duse, men mørke farger, og jeg synes de passer veldig godt med stemningen i boka.
Skal jeg si noe negativt om boka, må det være sidene som handler om da Lillemor går i kirka. Siden dette er ei billedbok, er det svært begrenset hvor mye tekst man finner på hver side, og jeg ble derfor overrasket over hvor mange ganger de klarer å skrive «Gud» på disse to sidene som omhandler religion. For de som er kristne kan sikkert disse sidene være en trøst, men for de av som ikke er kristne, kan vi egentlig bare hoppe over disse sidene uten at det gjør hverken fra eller til.
Ser man vekk fra disse to religiøse sidene, synes jeg alt over boka er fin, og jeg tror at barn (eller voksne, for den del) som sørger over tap på en eller annen måte kan finne trøst i den.