The short second life of Bree Tanner : an eclipse novella av Stephenie Meyer er ei relativt tynn flis av ei bok som hører til Twilight-sagaen. Selv om den på mange måter kan sies å være enkeltstående, vil jeg allikevel ikke anbefale å lese den uten å ha lest til og med tredje bok, Eclipse.
Bree Tanner, som er denne bokas hovedperson, dukket opprinnelig opp som en biperson i Eclipse. Hun bor sammen med en rekke andre «nyfødte» vampyrer (det vil si at de ble gjort om til vampyrer for kort tid siden), alle skapt av «henne», som de ikke vet hvem er. Disse nyfødte bor sammen under ledelse av en litt eldre vampyr Riley.
Når vi møter Bree i denne boka ble hun skapt om til vampyr for tre måneder siden. Hun er på jakt sammen med et par andre nyfødte vampyrer, som hun egentlig ikke er så begeistret for. Ganske snart får de selskap av vampyren Diego, som Bree kjapt fatter interesse for. De skiller lag med de to andre vampyrene Kevin og «Spider-Man». Når de kommer tilbake ser de at Kevin og «Spider-Man» har vært skjødesløse, og kjapt rydder Diego opp etter dem. Det begynner nå å gå raskt mot dag, og disse vampyrene er oppdratt til å tro at dagslys vil drepe dem. Dermed setter Bree og Diego avsted for å beskytte seg mot dagslyset. De når øya de har bodd på, men huset er jevnet med jorden, og de må fort finne ly et annet sted. De svømmer videre mot ei øy hvor Diego kjenner til ei hule, hvor de gjemmer seg. Diego forteller Bree at han tidligere har stått i skyggen uten å ha tatt skade, og han ønsker nå å ta sjangsen på å se hva som skjer hvis han lar sola skinne på seg. Overraskelsen er stor når de ser at de overhodet ikke brenner opp, men huden deres reflekterer sola slik at den glitrer! En spire av usikkerhet er dermed sådd, og Bree og Diego undrer på hva annet Riley kan ha holdt skjult for dem. Hvorfor er de egentlig her? Har han hensikter de ikke kjenner til?
The short second life of Bree Tanner har et enkelt og lett språk, og den er kjapp å lese. Selv for meg som ellers leser ganske sakte. Den er ellers ikke spesielt utfordrende. Etter å ha lest de andre bøkene Stephenie Meyer har skrevet, var nok denne en nedtur, for jeg synes ikke den på langt nær hadde samme spenningsnivå. Innholdsmessig var den heller ikke mye å rope hurra for. Til tross, boka er helt grei å lese, og direkte dårlig vil jeg ikke kalle den. Liker man de andre bøkene i sagaen, er den helt klart verdt å lese. Noe «must» vil jeg nok ikke si den er, men som sagt, helt grei underholdning.