Jeg gir opp! …eller to bøker jeg ikke kommer til å avslutte.

Livet er for kort for dårlige bøker. At jeg synes ei bok er dårlig, betyr ikke nødvendigvis at andre synes det. Og det har jeg full respekt for. Her er to bøker jeg ikke kommer til å lese ut, nettopp fordi de etter min mening er dårlige. Jeg orker rett og slett ikke å avslutte dem.

  • Stille dager i Mixing Part av Erlend Loe.

    Jeg har inntrykk av at Erlend Loe har en greie for sære karakterer. Noen ganger lykkes han med dem (som i Doppler), andre ganger ikke. Jeg leste ca 133 siden av Stille dager i Mixing Part før jeg ga opp boka. Jeg ble rett og slett for irritert. Hvor var humoren? Hvor var snerten? Nei, dette var tamme greier. På meg virker det som om Loe bare har skrapet sammen ei historie, uten et egentlig mål eller noen mening. Inntrykk? Kjedelig.

  • I Evigendt av Siri Fjellvang Tobiassen.

    Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har plukket opp boka, for så å fort legge den vekk igjen. Normalt vil jeg gi ei bok minst 100 sider før jeg gir den opp, men denne har jeg lest 51 sider av (de første fem kapitlene), og jeg vet at det ikke er noen vits i å kaste bort mer tid på den. Det føles som om alt er feil med boka.

    Først og fremst er språket hårreisende dårlig. For meg er det verken fugl eller fisk, en slags blanding av muntlig og skriftlig stil som er ubehagelig å lese. Dessuten er det store logiske brister i boka. Misforstå meg rett: Jeg har overhodet ikke problemer med at det kommer en rosa drage flyvende inn vinduet. Det kan jeg godt tro på, det er tross alt fantasy. At jeg-personen i boka har blitt «degradert fra veileder for norsktentamen ved Skogøy ungdomsskole» (s. 9) til ansatt ved SFO virker lite troverdig. Hun sier selv at hun har grunnfag i norsk. Hvordan har de kunne gjort dette uten at fagforeningen har reagert? Og når hun atpåtil sier hun beholder lønna ut året (s. 9), men at det nå er begnnelsen av mars (s. 10), da henger det ikke på greip at grunnen skal være at kommunen vil spare penger. Hvorfor skal hun jobbe på SFO med samme lønn i minst 10 måneder, når hun like gjerne kan undervise i norsk? Dette kan umulig være særlig gjennomtenkt av forfatteren.

    Bakpå boka reklameres det med at dette er «boka å lese etter Harry Potter». Jeg kunne ikke vært mer uenig! Det finnes mange bøker man godt kan lese etter Harry Potter-bøkene, men dette er ikke ei av dem!

Bøkene skal leveres tilbake til biblioteket i morgen den dag, jeg vil heller konsentrere meg om bøker som gir meg leserglede!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2010

8 kommentarer til «Jeg gir opp! …eller to bøker jeg ikke kommer til å avslutte.»

  1. Hm nei, det er for mange bøker til at man skal bruke tiden på de man ikke liker.. Før hadde jeg som prinsipp at jeg måtte fullføre bøker jeg begynte på – noe jeg nå har vokst fra. Liker jeg ikke boka, gidder jeg ikke bruke tiden min på den.
    Så, frem med de gode bøkene!

  2. Jeg er ganske så enig med deg når det gjelder I Evigendt, – men for meg var språket det aller verste. Uff. Og Uff 🙂
    Når det gjelder Mixing Part så er jeg også enig (oj, så rart, to enig på en gang). Leste den ut, men var ikke fornøyd, og tror jeg konkluderte med at det var en unødvendig bok. Helt uten betydning. Betydningsløs. Basta. Ha en strålende magedansende uke!

  3. Stille dager i Mixing Part er faktisk ei bok je likte kjempegodt! Den gikk utrolig raskt å lese, og je lo fra begynnelse til slutt. Den sære, merkelige humoren passer meg utmerket. Godt vi itte alle er like – da kunne d gått riktig ille med enkelte forfattere…. Håper d neste du finner faller mer i smak!

  4. Så bra at du slutter å lese det du oppfatter som dårlig, og at du blogger om det. Selv synes jeg at Stille dager i Mixing Part var veldig morsom. Formen, med så mye dialog, og de absurde ordvekslingene tiltalte meg. Jeg lå rett og slett på en strand og filleristet av latter den dagen jeg leste den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.