EG ER KALD
Eg er kald. Mine kvite bein med
blåknudrete blodårer står vaklevorne
som morkne tre. Sevja sig
ut av meg. Eg tørkar inn, musklar og sener
blir til tre: Eg blir eit tre
overgitt til vêr og vind og bonden
sitt handlag med øksa
Fra Eg vandrar som kjentmann på jorda av Halvdan Magnus Hansen.
Uff, dette var da et «depressivt» dikt… Du er heller et passe stort tre med grønne blader og pene blomster.(Og i det treet sitter en liten fugl og synger). Klem fra mamma
Men det er ikke jeg som har skrevet diktet. Jeg syntes det var fint skrevet, betyr ikke at jeg identifiserer meg med det av den grunn.