Lilla stjärna av John Ajvide Lindqvist.

Lilla stjärna skrevet av John Ajvide Lindqvist kom ut i 2010 (i norsk oversettelse som Lille stjerne i 2011), og er den tredje boka jeg leser av forfatteren. Jeg har fått virkelig sansen for Lindqvist, og han skuffet ikke denne gangen heller.

En dag finner den avdankede popstjernen Lennart Cederström noe i skogen han aldri hadde kunnet forestille seg: Halvt nedgravd i en plastpose ei lita babyjente. Han bringer den vesle jenta tilbake til livet, men i stedet for en babys vanlige illskrik, er jentas første hyl en helt ren musikalsk tone. Han tar med seg den lille hjem til sin kone, og overtaler henne til å beholde babyen. De gjemmer henne i et rom i kjelleren, og skremmer henne med løgner om utenomverdenen for å få henne til ikke å gå ut.

Når hun når puberterten begår hun en fryktelig handling: På en grotesk måte dreper hun sine foreldre. Det er slik den voksne adoptivbroren finner henne, og han tvinges til å ta vare på sin forskremte og forstyrrede søster. Han tar henne med seg, og flytter til Stockholm for å bo mer anonymt.

Ikke langt fra Stockholm bor det en annen, jevngammel jente. Også denne jenta er annerledes. Hun er mobbeoffer og føler seg på utsiden av samfunnet. Hun finner sin trøst i å lese poesi og «trolle» på Internett-fora. Hun oppsluker seg i å lese fakta om ulver, og det tar ikke så lang tid før selv føler seg som en ulv og ser likheten mellom mennesker og ulver. Så kommer de to jentene i kontakt med hverandere på Internett, og dette er begynnelsen på et underlig og skremmende vennskap.

Jeg merker godt at jeg har lest boka på orginalspråket. Å lese Lindqvist på svensk gir et langt mer fargerikt språk, og han skriver godt. Til tider bruker han er svært muntlig språk, men her fungerer det veldig bra. Det faller seg naturlig, spesielt i dialogene i boka.

Boka er nok ikke for sarte sjeler. Til tider inneholder den svært groteske scener, og i motsetning til skrekkfilmer, så kan man ikke bare snu seg vekk. I tillegg så er i hvert fall min fantasi livlig nok til at bildene jeg gjør meg i hodet gjerne blir langt verre enn scenene jeg ser på film. Skulle man være en person som liker skrekkfilmer, men som ikke er så glad i bøker generelt, tror jeg dette kan være ei god bok. Her er det definitivt nok gru!

Jeg liker også det psykologiske aspektet i boka. Hva gjør det egentlig med et barn som blir isolert fra samfunnet i oppveksten, og som ikke får en normal oppdragelse? Og hva gjør det med barn som er annerledes og derfor blir mobbet? Det er også mye mer, men jeg synes folk skal lese boka istedet for at jeg skal legge ut om det her. For denne boka er knakende god, og en skikkelig skatt for oss som liker et godt grøss!