Årets første utleste bok ble i år Fortunately, the milk av Neil Gaiman. Det ble en lettbeint start på året, noe som egentlig passet meg bra. Min utgave er illustrert av Skottie Young, og utgitt på det amerikanske forlaget Harper Collins. Den britiske utgaven har en annen illustratør, så det er mye mulig jeg kommer til å anskaffe meg denne også…
Noen spurte meg om dette var ei bok for barn eller ungdom, og jeg svarte at det var ei bok for alle med humor. Det er en påstand jeg står ved, selv om den kanskje er beregnet for barn. Boka handler om en far, som går for å kjøpe melk til sine barns frokostblanding. Ungene synes det tar en evighet før faren er tilbake med melken, og lurer på hvorfor han ble så lenge borte. Og her starter farens historie om en tøysete historie om en tidsreise man sjeldent ser maken til i bøker.
Som vanlig briljerer Neil Gaiman med sin fantasi. Dette er si leken bok, og jeg synes Skottie Youngs illustrasjoner passer perfekt. Noen vil kanskje synes at man trenger et barn å lese boka for som unskyldning, selv synes jeg fint voksne kan lese den alene. Den er morsom, og fin som lettere underholdning, for eksempel på toget hjem etter jobb…
Å, er det forskjellige illustratører? Da tror jeg jammen jeg må lese begge to!
Ja, jeg har tenkt det samme!