Jeg plukket med meg The Wolves of Mercy Falls-trilogien av Maggie Stiefvater på bookcrossing-konventen i Oxford i april 2015, og jeg har omsider fått lest alle tre bøkene. Shiver, Linger og Forever kom ut i perioden 2009 til 2011, og i 2013 kom det ut en fjerde bok i serien, Sinner, men dette er en enkeltstående bok som så vidt jeg har forstått fint kan leses uten å ha lest de andre bøkene. Jeg er ikke lest Sinner enda.
Trilogien handler først og fremst om Grace, som lever i en liten by i Minnesota. Som fireåring blir Grace angrepet og bitt av ulver, men blir reddet av en annen ulv, som hun i årene som kommer kjenner en sterk forbindelse med. Denne ulven er Sam, som veksler mellom å være mennske om sommeren og ulv om vinteren. Den første boka skifter synsvinkel mellom Grace og Sam, mens i bok to introduseres vi til flere karakterer, samt at den og bok tre fortelles fra Isabelles og Coles synsvinkler i tillegg til Sams og Graces.
Jeg likte denne trilogien veldig godt. Ved at vi blir fortalt historien fra ulike karakterers synsvinkel gjør at vi opplever historien fra ulike sider. Dette liker jeg godt, og det er med på å understreke at en histore kan sees fra ulike sider.
Trilogien er både spennende, samt at den har en fin liten kjærlighetshistorie. Hadde den kun inneholdt kjærlighetshistorien, hadde jeg nok ikke syntes trilogien var like leseverdig, selv om jeg liker språket i bøkene. Kjærlighetshistorien synes jeg rett og slett ikke er spesielt unik, men jeg liker spenningen i resten av historien. Det er gode karakterbeskrivelser, som framstår som troverdige. De er ikke perfekte, vi kommer inn på psykisk helse, hva rus og berømmelse kan gjøre med mennesker, frykten for det ukjente og andre temaer som stadig er like aktuelle.
Bøkenes målgruppe er i utgangspunktet unge voksne, men som så mange andre bøker med samme målgruppe kan de fint leses av oss andre voksne også. Nå gleder jeg meg til å få lånt Sinner på biblioteket, jeg er nysgjerrig på hvordan den er!
